EUs industri skal bli utslippsfri – og mer konkurransedyktig. Det er EU-kommisjonens neste store ambisjon. Flere av tiltakene kan få stor betydning for Norge.
Onsdag legger kommisjonen fram hele tre store forslag. Den største og viktigste er Ren industri-pakken (Clean Industrial Deal), som hviler på skuldrene av den grønne given (Green Deal) til Ursula von der Leyens forrige kommisjon.
EU-kommisjonen legger også fram en egen handlingsplan for å få ned energiprisene.
Og som en god nummer tre kommer det første av i alt tre forslag om å kutte i regelverk og rapporteringskrav for næringslivet – de såkalte omnibusforslagene.
Hvordan snu nedgang til oppgang for Europas industrier?
Spørsmålet har lenge hengt tungt over EU, som nå stålsetter seg for en handelskrig med USA og økende press fra Kina.
Svaret er et stort batteri av ulike tiltak som skal få industriene til å kutte utslipp og ta i bruk ny teknologi, som karbonfangst og -lagring (CCS).
Blant tiltakene er å lempe på reglene for statsstøtte, viser et lekket dokument som NTB har fått innsyn i.
I tillegg vil kommisjonen sette av milliarder av euro til ulike støtteordninger for grønn teknologi. Foreløpig er det uklart hvor mye det er snakk om.
Også sirkulærøkonomi får en fremtredende rolle.
I EU pekes det på at ettersom USAs president Donald Trump har lite til overs for miljøvennlig industri, kan EU her ta en lederrolle og tiltrekke seg grønne investeringer.
Samtidig skal EUs klimamål om å ha null utslipp i 2050 bestå, slår planen fast.
Norge er tett knyttet til EUs industri-, energi- og klimapolitikk, og mange av tiltakene vil omfatte Norge gjennom EØS-avtalen. Strategien vil dermed kunne få stor betydning for norske bedrifter.
Planen skal følges opp med konkret lovgivning.
Høye energikostnader har lenge vært ansett som en av de viktigste bremseklossene for industrien, som betaler tre til fem ganger så mye for energi som konkurrenter i USA.
Å få energiprisene ned er derfor en viktig del av industrisatsingen.
Parallelt med Ren industri-pakken legger kommisjonen derfor også fram en handlingsplan for rimelig energi onsdag.
Ettersom prisen på el er tett knyttet til prisen på gass, er et av de viktigste grepene å redusere både importen og bruken av gass. Mer bruk av felles innkjøpsordninger skal få prisene ned.
Hva dette vil ha å si for norsk gassproduksjon er foreløpig uklart. Norge står for om lag 30 prosent av EUs gassimport.
EU-kommisjonen foreslår i tillegg en rekke tiltak:
* EUs energiunion må på plass
* Nettet må bygges kraftig ut, blant annet gjennom et nettverk av kabler i Nordsjøen.
* Det må satses mye mer på fornybar energi, der behandlingstiden for nye prosjekter må reduseres kraftig.
* Den europeiske investeringsbanken (EIB) får en ny rolle som garantist for langsiktige fastpriskontrakter for fornybar strøm til små og mellomstore bedrifter og kraftkrevende industri.
* Også energisparing er en viktig del av tiltakene. I tillegg oppfordres medlemslandene til å kutte momsen på strøm.
Næringslivet i Europa har i lang tid klaget over en stadig tyngre administrativ bør – særlig de mange klimalovene som ble innført i forrige femårsperiode.
Nå har von der Leyen gjort det klart at hun har lyttet. Hun vil gjøre livet enklere for europeisk næringsliv ved å kutte regelverk.
Onsdag legges det første såkalte omnibusforslaget fram. Det omfatter både EUs taksonomi (regler for bærekraftige investeringer), direktivet om bærekraftsrapportering for foretak og aktsomhetsdirektivet. De to første er innført i Norge gjennom EØS-avtalen.
Hensikten er at bedriftene skal slippe å rapportere på en rekke miljøkrav.
Det har en rekke organisasjoner, blant dem Oxfam, allerede protestert kraftig mot. De omtaler forslaget som et «angrep på demokratisk vedtatt lovgivning man aldri før har sett maken til», og som et «brutalt initiativ».
– Vår tids mest akutte krise blir ofret på alteret til forenkling av kortsiktige økonomiske hensyn, heter det i en felles uttalelse.
(©NTB)
