Flere EU-land krever et pristak på gass, men er uenige om hva det innebærer. Tyskland og Spania vil subsidiere import, mens Italia og Hellas ber om makspris.
Målet for EU-landene er det samme: billigere gass. Men middelet klarer de ikke å bli enige om.
En rekke forslag er lagt på bordet for å få ned prisen på gass, men ingen av dem har foreløpig vunnet fram.
Fredag møtes EU-lederne til et uformelt toppmøte i Praha, men heller ikke her er det ventet noen endelige konklusjoner.
Statsminister Jonas Gahr Støre, som torsdag deltok på det europeiske toppmøtets første dag, har gjentatte ganger avvist et pristak på gass. Norge og EU er imidlertid enige om at energiprisene må «reduseres betraktelig», heter det i en felles uttalelse fra Støre og EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.
Pristak-forslagene som hittil er blitt luftet av EU-landene, kan ifølge Politico
deles inn i tre kategorier:
EU-landene setter en felles, «symbolsk» pris for gass som industrien og strømprodusenter har råd til å betale, og tar resten av regningen selv. Prisen kan for eksempel knyttes til historiske gasspriser i EU eller den globale oljeprisen.
Fordelen med denne modellen er at den ikke griper inn i energimarkedet og skremmer bort gasseksportører. Ulempen er at den kan bli veldig kostbar.
Tyskland er blant landene som har planer om å subsidiere eget gassforbruk. Spania og Portugal har gått for en modell der de subsidierer gass brukt i produksjon av strøm, noe også Ursula von der Leyen har åpnet for. Frankrikes president Emmanuel Macron har sagt at han støtter von der Leyens forslag.
EU kan også sette et tak for hvor mye gassen kan bli kjøpt og solgt for. I så fall må selskaper reforhandle sine kjøpekontrakter, og forhandlere på gassmarkedet må by under maksprisen.
Prisen kan enten være fast eller flytende, for eksempel ved at den knyttes til oljeprisen eller gassprisen i et annet marked.
Fordelen med denne modellen er at kjøpere vet hvor mye de må betale for gass, og selgere vet hvor mye EU er villig til å betale. Ulempen er at selgere kan gå til andre kjøpere som betaler mer.
Italia og Hellas har begge lagt fram forslag til et dynamisk pristak, med støtte fra Belgia. Ungarn er imidlertid sterkt imot denne modellen, og det samme er EU-kommisjonen.
Hellas, Italia, Polen og Belgia har denne uken gått sammen om et forslag som bygger på begge de to modellene, skriver Politico. I forslaget legges det opp til en flytende pris på alle gasstransaksjoner i EU, eventuelt bundet opp til oljeprisen eller gassprisen i USA eller Asia.
Innad i EU kan prisen øke eller minke med fem prosent slik at gassen sendes dit den trengs mest. Dersom det blir mangel på gass, kan EU subsidiere gass kjøpt inn til «vanlig» pris. I tillegg settes det strengere krav til gassparing.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier fredag at hun er åpen for å diskutere et pristak på gass, skriver Ritzau.
– Fra dansk side går vi inn i diskusjonene med et åpent sinn og med et klart formål om å få ned prisene, sier hun på vei inn i møtet.
Sveriges statsminister Magdalena Andersson venter tøffe samtaler.
– Alt som kan redusere sammenhengen mellom gassprisene og strømprisene er bra for Sverige, fordi de høye, gassavhengige strømprisene i Tyskland påvirker Sør-Sverige, sier Andersson til TT.
Neste uke møtes EU-landene til nok et energiministermøte i Praha hvor olje- og energiminister Terje Aasland deltar. I slutten av oktober samles EU-lederne til nytt toppmøte i Brussel. Håpet er at energidiskusjonene skal være landet i løpet av måneden.
(©NTB)
