Forsvar, sikkerhet og konkurransekraft er kjernen i EUs nye femårsstrategi, ifølge et utkast. Der er ikke klima nevnt med ett ord.
Utkastet
ligger på bordet når EU-lederne samles til toppmøte onsdag ettermiddag.
De siste fem årene har vært markant preget av EUs grønne giv. Nye lover og klimatiltak har blitt drevet fram i et forrykende tempo, og EU har tatt et globalt lederskap i kampen mot klimaendringene.
Men nå kan det være slutt på grønne nysatsinger.
Selv om det kan komme endringer i strategien, tolkes det lekkede utkastet som en kraftig kursendring.
På toppmøtet vil diskusjonen først og fremst handle om hvilken retning den neste kommisjonen skal ta, opplyser en høytstående EU-diplomat.
– Ideen er at dette arbeidet skal intensiveres etter dette toppmøtet, sier diplomaten.
Strategien skal etter planen vedtas på EU-toppmøtet i juni.
Da EUs siste femårsstrategi ble vedtatt i 2019, ble klimaendringene ansett som den største trusselen verden står overfor. Og EU-kommisjonens nyvalgte president Ursula von der Leyen lanserte med brask og bram sin «Green deal» og «Fit for 55»-pakke.
I dag er det krig i Europa. Forsvar og sikkerhet har dermed rykket til topps på agendaen.
I tillegg ser bølgen av flyktninger og migranter ikke ut til å ha noen slutt.
Samtidig sakker EU akterut når det gjelder konkurransekraft, særlig sammenlignet med USA og Kina.
Ifølge Financial Times
står EU i dag for 13,3 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP), ned fra drøyt 20 prosent i 1994.
Den nye virkeligheten gjenspeiles i dokumentet, som er fullt av henvisninger til forsvar, sikkerhet og migrasjon. Men klimaendringene nevnes knapt, og ord som «natur» og «biologisk mangfold» er – foreløpig – ikke med overhodet.
Miljøorganisasjoner som Greenpeace har allerede kommet med hard kritikk mot den nye strategien.
– Ifølge denne planen skal militære strategier fra det 20. århundre beskytte mennesker fra sikkerhetstrusler i det 21. århundre. Men du kan ikke skyte en skogbrann eller bombe en flom, sier Ariadna Rodrigo fra Greenpeace i en kommentar.
Like fullt er det Europas økonomiske framtid som topper EU-toppmøtets dagsordenen.
– Det handler om å unngå fragmentering og fjerne byråkrati og administrative byrder for selskapene. I tillegg må vi ha fokus på små og mellomstore bedrifter og sikre privat kapital, sier EU-diplomaten.
– EUs refleks er å innføre nye regler for å løse problemer. Men vi har kommet til et punkt der dette ikke er bærekraftig, sier en annen diplomat.
Samtidig leter EU med lys og lykte etter mer privat kapital. Et omstridt forslag som ligger på bordet, er EU-president Charles Michels ønske om en kapitalmarkedsunion.
– Dette er kontroversielt, men vi må snakke om dette, sier en av diplomatene.
Møtet skjer samtidig med at Italias tidligere statsminister Enrico Letta legger fram sin mye omtalte rapport om EUs konkurransekraft.
Letta er invitert til toppmøtet for å orientere om rapporten.
På toppmøtedagsordenen står også det framtidige samarbeidet med Tyrkia og hvordan det skal se ut.
I tillegg har situasjonen i både Ukraina og Midtøsten innhentet EU-lederne.
I Ukraina har mangelen på særlig luftforsvar skapt stor uro de siste ukene.
– Ukraina er ikke så høyt på dagsordenen denne gangen, men det er fortsatt en av våre hovedprioriteter, sier EU-diplomaten, som varsler at EU også denne gangen trolig vil komme med en uttalelse.
Irans angrep på Israel førte til at EUs utenriksministre hadde et ekstraordinært møte tirsdag kveld.
(©NTB)
