Det må tas grep for å løse den voksende boligkrisen i Europa, men hvilke? EU leter etter svar. I Norge følger Huseierne vaktsomt med.
– Vi vet ikke hva EU vil komme med. Men vår frykt er at det vil komme regler som er dårligere enn de vi allerede har i Norge, sier Carsten Pihl, leder for politikk, samfunn og bærekraft i forbrukerorganisasjonen Huseierne, til NTB.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har lovet å legge fram en ny plan for å sikre rimelige og bærekraftige boliger i løpet av den nye kommisjonens første 100 dager.
Planen blir den første i sitt slag i EU.
Leyen har også utnevnt historiens første boligkommissær, en jobb danske Dan Jørgensen har fått. Han må imidlertid først godkjennes av EU-parlamentet før han kan gå i gang.
Bakgrunnen for at boligpolitikk har føket oppover på den politiske dagsordenen i EU, er at leieprisene i mange europeiske storbyer har blitt så høye at folk ikke lenger har råd til å bo der. Mellom 2010 og 2022 økte prisene med 47 prosent, ifølge Eurostat.
Også blant annet Airbnb-utleie fører til økt press i boligmarkedet. Dette har ført til folkelige protester i byer som Amsterdam og Lisboa.
I tillegg krøp tallet på hjemløse i Europa opp mot 900.000 i 2022.
Misnøyen har gitt næring til Europas ytre høyre-partier. I Nederland var det for eksempel boligsaken som i stor grad førte Geert Wilders og Frihetspartiet til valgseier.
Det samme gjelder i Tyskland, der AfD høster stemmer fra engstelige lavinntektsgrupper.
Hva EU kan – og vil – gjøre, er imidlertid et stort spørsmål. For det er ikke entydig hvor grensen går mellom hva som er et nasjonalt og et overnasjonalt ansvar.
I fjor høst lanserte EU-kommisjonen et nytt boliginitiativ
som tar til orde for både nybygging og renovering av rimelige boliger. Hensikten er å stimulere medlemsstatene til å ta nye grep.
Også EU-parlamentet diskuterte saken nylig.
Venstrepartiet The Left mener at det må et EU-regelverk til
som pålegger medlemsstatene både å bygge rimelige boliger og regulere aktører i eiendomsmarkedet.
Det største partiet i EU-parlamentet, høyreliberale EPP, mener på sin side det ikke er opplagt at boligpolitikk er EUs doméne.
Pihl har nylig vært i Brussel der han har bedt den norske EU-delegasjonen følge med på hva som skjer.
– Når dette er på dagsordenen i EU, er det viktig at vi norske følger med på det som skjer, og forsøker å være med i samtalene så langt det lar seg gjøre, sier han.
Et nytt EU-regelverk på boliger kan fort bli EØS-relevant, det vil si at Norge må innlemme reglene.
Men situasjonen i Norge er temmelig forskjellig fra resten av Europa, påpeker Pihl.
For eksempel eier over åtte av ti nordmenn – 82 prosent – sin egen bolig. For Tyskland er tallet i underkant av 50 prosent.
(©NTB)
