Norge teller fortsatt på knappene om EUs nye karbontoll skal innføres her i landet eller ei.
– Det vil bli tatt en beslutning i løpet av høsten, er alt en ordknapp statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil si til NTB om saken.
Søndag trådte innkjøringsfasen for karbontollen, eller karbonjusteringsgrensemekanismen (CBAM) i kraft i EU. Den omfatter i første rekke varene sement, stål, jern, kunstgjødsel, aluminium, elektrisitet og hydrogen som importeres fra land med lavere klimaavgifter enn EU.
Ved å legge på en ekstra avgift på slik import skal CBAM sikre at det ikke vil lønne seg å flytte produksjonen av slike varer fra Europa til land med lavere avgiftsnivå.
Både LO, NHO og store deler av norsk industri har bedt regjeringen si ja til CBAM.
Ifølge Støre er CBAM en del av en større klimapakke, EUs «Fit for 55», som regjeringen skal ta stilling til. Men beslutningen lar altså vente på seg.
Blant lovene i pakken er også et nytt regelverk på skog og arealbruk, LULUCF (Land use, land use change and forestry) som har sådd splid innad i regjeringen.
Senterpartiets stortingsgruppe har vedtatt å si nei til LULUCF. I Klima- og miljødepartementet er holdningen etter det NTB kjenner til, at det ikke er mulig å ta ut enkelte elementer av klimapakken.
Pakken omfatter også et nytt system for handel med utslippskvoter (ETS), som blant annet skal gjelde for skipsfarten.
Samtidig begynner tida å løpe.
Regjeringen har nemlig gjort det klart at Norge ønsker å bli med i EUs nye hydrogenbank, som skal støtte grønne hydrogenprosjekter.
Satsing på hydrogen er et av flaggskipene til regjeringens grønne industrisatsing.
Men så lenge klimapakken ikke er vedtatt, blir norsk industri stengt ute fra auksjonene til hydrogenbanken, ifølge nettavisen Energi og klima.
Årsaken er at banken får sine midler fra EUs innovasjonsfond, som finansieres av kvoteinntektene.
(©NTB)
