Ethereum i krise: Kan Bybit-hacket rulles tilbake?

Ethereum står overfor sin største kontrovers siden 2016. Etter fredagens massive Bybit-hack, hvor 1,5 milliarder dollar i ether ble stjålet. Mens flere foreslår en tilbakerulling av blokkjeden, avviser Ethereum-utviklere forslaget som teknisk umulig. Kan nettverket gripe inn? Eller må vi akseptere at de stjålne midlene forblir Nord-Korea og blir brukt av Kim Jong Un til utvikling av nye atomvåpen?

Ethereum står igjen ved et veiskille. Fredagens hackangrep som lyktes å stjele 1,5 milliarder dollar verdt av ether fra kryptobørsen Bybit har ikke bare rystet kryptobransjen, men også gjenopplivet en grunnleggende debatt om Ethereums identitet. Er nettverket virkelig desentralisert og uforanderlig? Eller kan det gjøres unntak under ekstraordinære omstendigheter?

Bybit-hacket: Tidenes største kryptotyveri

Fredag den 21. februar 2025 utnyttet hackere en sårbarhet i en av Bybits kaldlagrede lommebøker og klarte å stjele omtrent 401 347 ETH. I dollarverdi på gjerningstidspunktet er det tidenes største kryptohack. Etterforskningen til Bybit og bransjeaktører pekte raskt på Nord-Koreas Lazarus Group, en cyberkriminell organisasjon kjent for å angripe kryptobørser for å finansiere regimets ulovlige aktiviteter.

Bybit reagerte raskt. Innen 30 minutter bekreftet CEO Ben Zhou angrepet, forsikret brukerne om at alle midler var fullstendig dekket, og sikret et bro-lån av ether som dekket 80 % av de stjålne midlene, fra bransjeaktører som Binance og Bitget. Til tross for omfanget av hacket forble uttak åpne, og børsen unngikk dermed en likviditetskrise som kunne ha sendt sjokkbølger gjennom markedet. Lørdag ga Zhou en full redegjørelse for begivenhetenes gang i en X space — en forbilledlig transparens man ikke ofte ser i andre næringer.

Men konsekvensene av angrepet strekker seg langt utover Bybits regnskaper. De stjålne midlene representerer ikke bare et økonomisk tap — de reiser også alvorlige spørsmål om Ethereums sikkerhet så vel som dypere filosofiske spørsmål om hensynet til rettferdighet på den ene siden og blokkjedens integritet på den andre siden.

Tilbakerulling av blokkjeden: Kan tidenes største kryptotyveri reverseres?

Hackets enorme skala førte til raske reaksjoner fra noen av kryptoverdenens mest innflytelsesrike aktører. En av dem var Arthur Hayes, medgrunnlegger av kryptobørsen BitMEX, som foreslo en radikal løsning: å rulle tilbake Ethereums blokkjede for å slette tyveriet.

Hayes argumenterte for at Ethereum allerede hadde satt en presedens med den berømte DAO-hardforken i 2016, da Ethereumstiftelsen og kryptovalutaens medgrunnlegger, Vitalik Buterin, gikk inn og endret blokkjeden med tilbakevirkende kraft for å reverse et tyveri på 60 millioner dollar. Bivirkningen ble en bifurkasjon av blokkjeden. Protokollen ble splittet opp i Ethereum Classic, som ikke anerkjente hardforken, og konsensuskjeden som vi i dag bare omtaler som Ethereum.

Hayes har et poeng — uavhengig om posten hans var ment oppriktig eller som en spøk. I den grad blokkjedens uforanderlighet var et sakralt prinsipp, at “code is law”, og at å bryte dette prinsippet ville sette en farlig presedens. Så har dette prinsippet blitt brutt og presedensen blitt satt. Så hvilken forskjell vil det gjøre om det skjer en gang til?

JAN3-sjef og Bitcoin-ambassadør Samson Mow støttet Hayes’ synspunkt på en “rollback” og understreket at det viktigste nå er å hindre at midlene går til å finansiere regimet i Nord-Korea og Kim Jong Uns atomvåpenprogram.

Ethereum-samfunnet er splittet – ekko fra 2016

Forslaget om en tilbakerulling har utløst en intens debatt i Ethereum-samfunnet. Tilhengerne mener at DAO-forken beviser at Ethereum er villig til å gripe inn i ekstreme tilfeller. Med Lazarus Group involvert argumenterer noen for at moralske og sikkerhetsmessige hensyn må veie tyngre enn ideologisk renhet.

Ethereum-utvikler Tim Beiko avviste Arthur Hayes’ forslag om en blokkjedetilbakerulling for å reversere Bybit-hacket. Ikke av filosofiske grunner, men fordi at det helt enkelt er teknisk umulig.

Beiko påpekte at erfarne aktører i økosystemet nærmest enstemmig er enige om at en slik tilbakerulling ikke er mulig gitt Ethereums nåværende kompleksitet, som er langt større enn under DAO-forken i 2016. I motsetning til den gang er Ethereum nå vert for millioner av smartkontrakter, DeFi-protokoller og Layer 2-løsninger, som alle kunne bli alvorlig forstyrret av et forsøk på å endre historiske transaksjoner. Dette gjør en tilbakerulling teknisk uoverkommelig.»

Beiko understreket også at det ikke var noen feil i Ethereum-protokollen i seg selv, eller i den underliggende multisig-applikasjonen som ble brukt av Bybit. I stedet skyldtes angrepet et kompromittert brukergrensesnitt, som fikk det til å se ut som om en transaksjon gjorde én ting, mens den i virkeligheten utførte noe annet. Dette er grunnleggende forskjellig fra DAO-hacket, hvor en feil i applikasjonskoden gjorde det mulig for en angriper å tømme omtrent 15 % av all eksisterende ether på det tidspunktet. Viktigere er det at The DAO hadde en innebygd nødbrems, som forsinket uttak i en måned, noe som ga utviklerne muligheten til å gripe inn og endre koden for å hindre at de stjålne midlene ble utbetalt. Ingen slik sikkerhetsmekanisme eksisterer i Bybit-situasjonen, noe som betyr at det ikke finnes en enkel teknisk løsning for å reversere angrepet.

Ethereums dilemma: Hvilken vei, Vitalik?

Ethereums de facto suverene leder, Vitalik Buterin, har så langt respondert på Bybit-angrepet med øredøvende stillhet. Det eneste han har postet på X i løpet av helgen angår bakdører på elektroniske enheter som myndigheter og andre aktører kan bruke til overvåkning og spionasje.

Ethereum står nå overfor et avgjørende øyeblikk. Bør nettverket gripe inn og risikere beskyldninger om sentralisering, eller bør det holde fast ved sine prinsipper og la et av historiens største kryptohack stå uimotsagt? Dette er ikke bare et teknisk spørsmål — det er et eksistensielt spørsmål for Ethereum. Veien videre er uklar, men som Yogi Berra sa: “When you come to a fork in the road, take it”.

I motsetning til i 2016 er det dog mye som taler for at Ethereum-samfunnet har liten innflytelse på veivalget, som det ser ut som at vil bli mer diktert av teknologiske forhold enn bestemt av filosofiske hensyn.

Isåfall, hvis blokkjeden går sin gang, nordkoreanerne får beholde mesteparten av sine stjålne ether og debatten om en tilbakerulling legges død, kan det likevel være et litt ironisk lyspunkt å ta med fra hackangrepet. Nemlig en lærdom om at Ethereum ikke er så sentralisert som kritikerne (deriblant Bitcoin-maksimalister) hevder.

I 2016 kunne Vitalik være påtalemyndighet, dommer og bøddel over blokkjeden han skapte. Som Dr. Frankenstein, kan han nå ha mistet (mye) av kontrollen over sitt skaperverk. Det er kanskje kjipt for Bybit, men ikke nødvendigvis så dumt for fremtiden til det bredere Ethereum-samfunnet.