Sitatet er hentet fra skuespilleren og livsnyteren Rolv Wesenlund, og var i sin tid tittelen på en av hans humoristiske bøker. I dag, hvor krig og økonomisk uro preger overskrifter og hverdagen til de fleste av oss, trenger vi å koble av, finne roen og sosialt samvær rundt et godt måltid og ikke minst god drikke.
Som lekent engasjert og aktiv i det gode liv, kall det gjerne dansen på rosene, vil jeg fremover dele mine erfaringer og kunnskap i denne spalten. I min verden er det gode liv smaken av lokal mat og drikke, og ikke minst reiser i inn- og utland. Å trekke inn dufter og aromaer, smake og undres, for så å nyte, er den sentrale livskraften. Her følger noen betraktninger som kan inspirere leseren til å delta på reisen.
Lukt – smak – nyt
Vi jakter alltid på mersmak, ikke mer smak, men mersmak, ønsket om senere å igjen nyte det vi akkurat der og da fikk en deilig opplevelse med. Kanskje var det en ny vin eller øl du ikke har smakt før, eller en ny akevitt du nipper til mens du kjenner liflige aromaer og behagelige smaker som stille finner veien rundt i ganen din, bak og opp gjennom nesen, og opp i hjernen.
Kanskje er det ikke bevisst, men i bakgrunnen er sansene våre alltid på jobb, de tar imot uhorvelig mye informasjon, sjekker for referanser, tidligere erfaringer, og signaliserer om dette luktet og smakte godt. Har du en dårlig erfaring, for eksempel blitt dårlig av blåskjell en gang i livet, sitter dette igjen i minnet i hjernen vår, og du sliter når du kjenner duft og smak av blåskjell. Ofte går det lang tid før du er i stand til å nyte blåskjell igjen.
Mange av oss har en spesiell interesse for lukt og smak og ettersmak, så vi oppsøker hele tiden nye erfaringer, utfordrer nese og gane, og utvider vårt referansefelt i minnet. Dette kan alle gjøre!
Når du går i skogen eller på fjellet, så ta deg tid til å lukte på planter underveis. Stikk hånden i jorda og lukt på en neve jord. Bruk tid på markeder i inn- og utland, lukt på eksotiske krydderier, kjøtt hos slakteren og sjømat på fiskebutikken. Vær nysgjerrig og bruk god tid. Dette er kanskje den beste investeringen du noen gang har gjort. Neste gang du sitter med et godt glass med edel drikke i glasset, og vurderer lukt og smak, finner du kanskje referanser fra siste skogstur, eller besøket på kryddermarkedet i Marokko sist ferie.
Våre referanser på gode eller dårlige opplevelser med tilsvarende minner, er også påvirket av omgivelsene, hvor vi er og hva vi opplever. Statistikken forteller oss at bare tjue prosent av det vi selv hevder er de beste produktene, kan være noenlunde korrekt.
For eksempel, du er på helgetur i Roma, og nyter en flaske hvit Frascati, en lokal vin sammen med noen lokale småretter. Her sitter du i vakre omgivelser og frir til din utvalgte, og hun svarer selvfølgelig JA! Vel hjemme vil dere begge huske hvitvinen, og referere til den som en av verdens beste hvite viner. Sjekker vi ut vinen faglig, stemmer nok ikke dette. Det var en helt grei bordvin, men ikke noe mer.
Med andre ord lot vi oss påvirke av stemning og anledning. Helt naturlig.
Det motsatte kan skje, som for eksempel når du er invitert til å smake flere særdeles gode juleøl hos dine venner. Dessverre har naboen fest, og spiller til tider så høyt og støyende at dere alle mister fokuset på juleølmakingen. Da vil dere også ubevisst nedvurdere gode juleøl av høy kvalitet, og dessverre ikke få med dere riktig erfaring videre. Kveldens seanse du lenge hadde sett frem til ble ødelagt av forstyrrende støy.
Test deg selv!
- Hold deg for nesen når du smaker på mat eller drikke. Sammenlign denne erfaringen med når nesen er åpen.
- Sitt ned rolig i stille omgivelser og nyt noe søtt og godt. Prøv det samme i støyende omgivelser, og noter deg forskjellen.
Synet vårt spiller også en stor rolle når vi vurderer, lukter og smaker. Synsinntrykket avgjør førsteinntrykket. Får du en ellers så lekker og delikat matrett slengt på en tallerken med flekker og skår, påvirker dette ditt inntrykk i etterkant av forventning. Et annet eksempel er øl tappet i dårlig glass, et øl som vanligvis skummer og fremtrer som friskt og skummende ferskt, faller sammen i et kjipt glass og fremstår som et glass med eplemost. Helt dødt og livløst. Får du lyst på det? Sannsynligvis ikke.
Samtidig kan vi la oss lure av «sminke» eller andre ytre påvirkninger. Ta for eksempel rått kjøtt med eller uten tilsatt nitritt, og tenk over hva du synes ser mest delikat og innbydende ut.
Visste du at:
Forsøk viser at søte smaker kan drukne i lyd?
Vi kan også la oss lure av farger. En gruppe vinstudenter ble servert hvitvin tilsatt rødfarge, og vurderte denne vinen som en klassisk rødvin. Dette kommer av forhåndsdefinert oppfatning. Vi ser rødvin i glasset, tror vi, og finner frem referanser, ord og utrykk som vi bruker når vi vurderer rødvin. Synsinntrykket har delvis overkjørt de andre sansene, synet henter referanser i minnet, som igjen er knyttet til lukt og smak.
Vi lar oss også påvirke av førsteinntrykk ved syn av produktet, i den grad det vi har foran oss fremstår slik vi i underbevisstheten forventet.
For eksempel, en eksklusiv Cognac tappet på en tilsvarende eksklusiv flaske, og en etikett dekorert med gullskrift, ærverdige symboler og navn med adelige referanser, pakket ned i en eske kledd i silke… Dette skal og må smake godt!
Eller ølnerder som forventer en særdeles god øl, når de ser en hipsterdekorert ølflaske, med kule understrekninger av bitterhet, melkesyrebakterier og fatlagring. Dobbel av ditt og trippel av datt. Vi lar oss ofte lure av bevisst innpakning, emballasje, og bruk av fancy språk og begrep.
Visste du at:
- En gulere 7up boks fikk brusen til å virke surere, med mer smak av sitron, enn samme brusen tappet på en grønn og gul boks?
- En ostekake servert på en rund tallerken virker tjue prosent søtere enn om den serveres på en firkantet tallerken?
Lukt
Hva foretrekker du? Liflige dufter av markblomster eller en uutholdelig stank av kloakk og søppel? Svaret er for de fleste klart. Men ikke alle har evnen til å lukte, mens andre igjen har en svært så ømfintlig luktesans. Vi andre midt imellom kan øve oss opp.
Vi er utstyrt med en tunge som definerer hva vi smaker, smaksløker som gjenkjenner og definerer surt, søtt, bittert, salt og umami. Fem grunnsmaker. Resten fanger vi opp i nesen, med referanser i hjernen.
Det dreier seg om fysikk og kjemi. Når vi lukter, trekker vi inn kjemiske molekyler i kroppen vår. Nyslått gress, svidd gummi, våt bikkje eller bensin. Disse luktmolekylene går gjennom nesen og opp i «taket», et lite område øverst i nesegangen. Her leses de av luktreseptorer som sender impulser videre til luktelappen på undersiden av frontallappen. Ved hjelp av tidligere minner, referanser, danner så hjernen seg et bilde av det som luktes.
Forskere hevder at vi har nærmere tusen slike luktreseptorer som hver har sitt spesialfelt, for å gjenkjenne de enkelte luktene. Vi mennesker lukter bedre enn mange andre dyr på kloden, men vi kommer til kort overfor hunder. De sies å ha over tohundre millioner lukteceller, mot menneskets seks millioner. Men har de evnen til å tolke i minne og hjerne hva de lukter like godt som oss mennesker? De lærde strides.
Samtidig er det bevist at kvinner har bedre luktesans enn menn, og at blinde mennesker utvikler særs god luktesans.
Vi kan alle trene oss opp. Gjør deg selv bevisst på hva du lukter, og beskriv det for deg selv med et stadig større ordforråd.
Tips!
Unngå sigaretter og snus, de bedøver og påvirker evnene dine i nese og gane.
Smak
Et menneske med normal lukt- og smaksans har cirka 185 smakspapiller per kvadrat centimeter på tungen. En supersmaker har cirka 425. Disse smakspapillene er spredd utover hele tungen vår, og fanger opp de fem grunnsmakene før resten fanges opp av nesen. Med andre ord kan vi altså si at vi også smaker med nesen, vi referer til aroma utover smak.
Når vi smaker på alkoholholdige drikker som akevitt, må vi også ta hensyn til alkoholinnhold og styrke. Et øl med fem prosent alkoholstyrke er lettere å definere enn et brennevin på seksti. Vi føler av alkoholen bedøver smakspapillene. Visstnok skal grensen gå ved 38 prosent alkoholstyrke, over den grensen forringes inntrykkene vi smaker. Et tips kan være å tilsette litt vann i et alkoholsterkt brennevin som for eksempel Whisky, gradvis først med en pipette, to til tre dråper, og deretter en liten skvett vann. Smak underveis, og merk deg hvordan brennevinet gradvis åpner seg i både lukt og smak.
Visste du at:
Franske forskere skal ha funnet den sjette smaksansen? Den er identifisert som en proteinreseptor, benevnt CD36, og skal kunne gjenkjenne fett.
Nyt
Å nyte det vi har valgt oss i glasset, henger sammen med utseende av drikken, valg av glass, omgivelsene det nytes i, og ikke minst i hvilken sosial sammenheng det nytes.
Når du skjenker deg et glass øl, vin eller brennevin, bør du tenke gjennom hvilken type glass du velger.
For eksempel vil en nedkjølt dansk taffelakevitt fint kunne skjenkes til topps i et smalt, frossent glass når den skal ledsage sildebordet eller krepselaget. Man skåler rundt bordet, for helse og kjærlighet, og styrter så «nubben» for å rense gane og sjel. Noe helt annet er det når du skal nyte en fatlagret akevitt, en vellagret akevitt fullastet med aromaer og komplekse smaker. For nettopp å fremheve disse egenskapene anbefales akevitten servert i romtemperatur, i romslige tulipanformet glass på stett. Så kan man nyte over tid, analysere, bedømme og konkludere før eventuell mersmak erkjennes.
Nyt din akevitt!
Ta inn duften i nesen i langdrag. Start ut med god avstand mellom glass og nese, ofte er akevitten svært så svevende og du fanger raskt opp løse alkoholer. Nærm deg glasset, lukk gjerne øynene og la minnet i hjernen fortelle deg hva du lukter. Ta en pause før du smaker, for å fordøye de første inntrykkene. Husk at hjernen nå har forventninger, med referanse til hva du lot den lukte på. Luktet det sitrus, pomerans, forventer du automatisk også dette i smaken. Er duften dempet og anonym, vil du ikke forvente så mye smak heller.
Smak så lett, nipp i akevitten for å få et første smaksinntrykk. Vent litt før du så tar en liten munnfull og lar akevitten rulle mykt rundt i munnen. Dra inn litt luft underveis, og la sansene jobbe med referansene dine. Temperatur og alkoholstyrke kan påvirke smakingen, dine sansers evne til å fange opp aroma og smak i munnhulen.
La så akevitten gli bak i ganen før du svelger. Vent. La eventuell ettersmak komme før du konkluderer. Svelg gjerne flere ganger på tom gane, så vil spyttkjertlene aktiveres for å hente frem de siste rester av inntrykk. Til slutt vurderes mersmaken. Påfyll, takk!
Årets juleakvitter omtales i neste artikkel.
