Lønnsoppgjøret legger til rette for at alle skal få merkbart mer å rutte med i år, ifølge partene. Fellesforbundet mener oppgjøret er «en stor seier».
– Jeg er stolt over at vi nå leverer et resultat som vil bidra til å løfte arbeidsfolk i Norge etter tre år med reallønnsnedgang. Dette er også et rettferdig lønnsoppgjør hvor lavtlønte løftes og vi sørger for mindre forskjeller, sa forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet da enigheten i årets hovedoppgjør var landet.
– Dette er en stor seier, sa han.
Nesten 20 timer etter at fristen gikk ut, kunne riksmekler Mats W. Ruland og partene i frontfaget kunngjøre at den varslede storstreiken er avverget og at Fellesforbundet har fått gjennomslag for det alt vesentligste av sine krav:
* En samlet ramme på 5,2 prosent skal sikre økt kjøpekraft hvis beregningene som ligger til grunn for oppgjøret, er korrekte.
* Alle får 7 kroner timen i generelt tillegg, mens de med lavest lønn får 3,5 kroner oppå dette.
* Partene har sammen med regjeringen sørget for at det skal etableres en etter- og videreutdanningsordning som finansieres gjennom et nytt fond, hvor partene og regjeringen skal bidra med midler.
– Jeg vil takke statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen for deres bidrag. Jeg har hatt direkte kontakt med ham og regjeringen gjennom meklingen, sa riksmekleren på pressekonferansen der resultatet ble offentliggjort.
Både Eggum og fungerende direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri er tydelige på at regjeringens bidrag har vært avgjørende for at de kom havn med etter- og videreutdanningsreformen som nå ligger i støpeskjeen.
– Å legge til rette for livslang læring, blant annet gjennom etter- og videreutdanning, er en felles interesse for partene i arbeidslivet, regjeringen og for norsk økonomi som helhet, sier statsministeren.
For Fellesforbundet har det vært grunnleggende å få tariffestet rett til etter- og videreutdanning med full lønn i utdanningsperioden. Eggum poengterer at selv om det i denne omgangen ble forhandlet på de industriansattes vegne, er ikke døra lukket for noen grupper som vil være med i ordningen.
– Vi har vært med å meisle ut en liten reform, sa Sunde, som understreket at det skal jobbes mye i årene som kommer med å utarbeide den konkrete ordningen.
– Vi har avtalt et høyt sentralt tillegg, et ekstra tillegg for de med lav inntekt og en særlig økning til våre folk som jobber offshore. Dette blir et lønnsoppgjør som merkes i lommeboka til våre medlemmer, sa Eggum.
Rammen på 5,2 prosent tilsier økt kjøpekraft på 1,1 prosent hvis anslaget til Teknisk beregningsutvalg for prisveksten slår til. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i år. Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) ligger noe lavere i sine anslag.
– Mye skal gå galt om vi i år ikke skal klare å ta igjen mye av det vi har tapt de siste årene og samtidig få styrket kjøpekraften vår, sa Eggum.
Sunde er på sin side ikke fremmed for at inflasjonen kan bli enda lavere enn TBU-anslaget og framholdt at vi trolig allerede i mars var på det nivået utvalget har lagt til grunn for året som helhet.
– Dette har vært et dyrt og vanskelig oppgjør. Vi brukte lang tid, men når riksmekleren til slutt la fram en skisse vi kunne leve med, så valgte vi å akseptere den for å unngå å sende våre medlemmer ut i en storstreik, sier Sunde.
Han føler seg også trygg på at oppgjøret ikke vil virke drivende på renta siden den anslåtte rammen ligger tett opp til det Norges Bank legger til grunn for sin siste renteprognose: en lønnsvekst på 4,9 prosent.
– Norges Bank bare kan ta det helt med ro. Det vil ikke påvirke rentesettingen eller ødelegge for renteprognosen. Men hadde vi landet et par-tre tildeler over denne rammen, så hadde jeg vært bekymret, sa Sunde.
Frontfagsoppgjøret gjelder konkurranseutsatt industri, og resultatet her danner en norm som bortimot hele det organiserte arbeidslivet respekterer og følger. Hensikten er å sikre en lønnsdannelse som er nokså lik mellom yrkesgruppene og som derfor skal holde prisveksten i sjakk, arbeidsledigheten lav og ikke bidra til å svekke konkurransekraften internasjonalt.
– Oppgjøret i industrien er et godt oppgjør, fastslår LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
En lønnsvekst på 5,2 prosent utgjør rundt 30.000 kroner for en som har gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det generelle tillegget utgjør nesten 14.000 kroner. Resten av ramma må fremforhandles lokalt.
NHO skulle «helst sett at mer av lønnsveksten var opp til lokale forhandlinger».
– Vi er bekymret for at et stort sentralt tillegg vil være spesielt krevende for byggenæringen og andre næringer nært knyttet opp til denne, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.
