Ny og energibesparende teknologi for CO2-fangst skal testes ut på røykgass fra Bergens søppelforbrenning. Får teknologene bak prosjektet det som de vil, skal CO2-en omformes til fast stoff og lagres i nedlagte gruver.
Miljøteknologi: Anlegget som står i et av SINTEFs laboratorier fanger CO2 fra røykgass. Gassen inneholder store mengder CO2 og er et resultat av nesten alle industrielle prosesser. Nå skal forskernes løsning fange CO2 fra forbrenning av søppel i Bergen.
– Dette er helt nytt. Det unike med denne løsningen er at den faktisk kan brukes på nær sagt alle industrianlegg. Enten det er sementfabrikker, kullkraftverk eller søppelforbrenning. Og den er en av de billigste kjente løsninger for CO2-fangst, sier forsker Abdelghafour Zaabout i SINTEF.
Gemini har tidligere omtalt metoden for CO2-fangst i artikkelen «Denne løsningen gjør industriell CO2-fangst 12,5 prosent billigere». I dette prosjektet gjorde forskerne en teknologisk og økonomisk studie som så på løsningen brukt i en sementfabrikk.
Teknologioffensiv i Bergen
Nå skal miljøteknologien altså gjøre avfallsforbrenningsanlegget i Bergen til en utslippsvinner.
– Testanlegget utvikles i prosjektet og vi skal i samarbeid med SINTEF og Captico2 teste anlegget hos oss. Her er det viktig å få mest mulig læring og bidra til å utvikle CSAR til en mulig fullskala fangstteknologi, sier driftssjef Atle Pedersen i BIR Avfallsenergi (Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap).
Han forteller at BIR nå er i dialog med kommunen om å skaffe plass til et fullskalaanlegg, som vil ta plass rent fysisk. På sikt er målet å fange 200 000 tonn CO2 på dette utslippspunktet, som ligger i et industriområde.
– Det er viktig for oss at dette blir en energieffektiv løsning. Vi kan ikke bruke all energien til å fange CO2, vi trenger også energi til drift og fjernvarme, sier Pedersen. Men vi er optimistiske, vi tror at den beste måten å fange og lagre CO2 ikke er oppfunnet enda, og vi er klare for å bidra, sier Pedersen.
Han legger til at kunnskapen som kommer ut fra prosjektet skal deles med hele bransjen.
– Vi deltar i industrisamarbeid både i Norge og Norden. Her hjemme samarbeider om å finne løsninger for alle de store byene, som Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand, samt anleggene i Sarpsborg og Fredrikstad, sier driftssjefen i BIR.
– Hva som blir endelig valgt teknologi den dagen BIR skal ha et fullskala-anlegg vet vi enda ikke.
Skal redusere kostnadene med 25 prosent
Forløperen til prosjektet er det avsluttede SARC-prosjektet, hvor SINTEF klarte å få ned kostnaden for fangst av CO2 fra røykgass med 12, 5 prosent.
– I prosjektet vi nå er i gang med, CSAR, utvikler vi en enda mer avansert utgave av CO2 fangst. Det tror vi skal gi oss ytterligere 25 prosent kostnadsreduksjon. Dette gjør vi gjennom å forbedre konseptdesignet som gjør det mulig å drifte anlegget med mindre energi og større variasjon i andre faktorer, som for eksempel vakuumet som er nødvendig i prosessen, sier SINTEF-forskeren.
Konseptet blir oppskalert til det høyeste nivået på skalaen som måler hvor klar teknologien er for å bli tatt i bruk, såkalt technology readyness level (TRL 6). Arbeidet skjer med støtte av Gassnova og Captico2 gjennom testene som nå skal i gang i BIR sitt avfallsanlegg.
Miljøteknologi og forretningsmulighet
Det norske selskapet Captico2 lisensierer i dag fangst-teknologien gjennom SINTEFs ordning for teknologioverføring. De har store forventninger til at løsningen kan bli både business og en viktig løsning for verden. Først ute er altså BIR med å teste ut løsningen. I løpet av 2022 setter selskapet kursen til Polen for å teste ut teknologien på et av de statseide kullkraftverkene. Her skal testingen foregå et helt år, og målet er en sertifisering av DNVGL. Det er gode nyheter, for kullkraftverket er en utslippsversting.
Vil lagre CO2 en i fast form
Captico2 har heller ikke tenkt å gi seg med å fange CO2-en: De skal også ufarliggjøre den på en annen måte enn hva som skal gjøres i det statsfinansierte prosjektet Langskip, der klimagassen gjøres flytende og fraktes med tankbil og i rør ut til norsk sokkel.
Ved hjelp av katalyse kan nemlig klimagassen mineraliseres. Det betyr at den inngår som bestanddel i et fast mineral, og dette mineralet skal så lagres på trygge måter, som for eksempel i nedlagte gruver. Der kan den ligge i all evighet – til en rimelig kostnad.
– Det vi gjør er at vi fikserer CO2-en i magnesium eller kalsium. Da dannes det et karbonat i mineralform. Dette er en naturlig prosess, men den går svært sakte. Derfor har vi utviklet en reaktor som gjør at karbonerings-prosessen går raskt. Resultatet blir stabilt og giftfritt, sier Knut Hagenes i Captico2, som har tatt patent på løsningen.
I dette arbeidet deltar SINTEF med optimalisering av reaktoren som Captico2 har utviklet.
Et tilfeldig partnertreff
At tilfeldighetene av og til kan spille en stor rolle er CSAR- prosjektet et godt eksempel på. Teknologer i Captico2 og BIR møttes på et møte i en næringsklynge i Bergen for drøye to år siden. Da var planen til Captico2 å dra til Polen, men pandemien satte en stopper for det. Under praten mellom kom det opp et forslag om å teste fangst-teknologien på søppelforbrenningsanlegget i Bergen. Det var en ide som slo godt an: Nå er altså prosjektet i gang.
Målet å oppskalere, teste og optimalisere løsningen, for å minimere kostnadene så mye som mulig.
– Vi mener at det ikke skal være nødvendig med subsidier for å ta i bruk løsningen, sier Knut Hagenes i Captico2. Vi tror vi skal få prisen ned på det nivået, sier han.
I prosjektet SARC (link til prosjektside) har SINTEF utviklet teknologien som gjør det mulig å sette et fangstanlegg for co2 på alle typer industri som slipper ut røykgass. Teknologien bruker varmepumper som settes under vakuum for å redusere energibehovet, og gjenvinne deler av energien i fangstprosessen.
Varighet: 4 år
Partnere: SINTEF, NTNU, RTI, Polimi, KRICT, EGE-City of Oslo, Norcem og Twence
Finansiering: Climit-FOU
Link til vitenskapelig publikasjon finner du her.
Etterløperen er prosjektet CSAR som nå skal optimalisere løsningen med avfallsforbrenningsanlegget i Bergen som forskningspartner. Her blir måle å optimalisere teknologien slik at den når TRL-nivå 6, som i praksis gjør at teknologien klareres for bruk i alle industrier.
Varighet: 2 år.
Partnere: SINTEF, Captico2, BIR.
Finansiering: Gassnova og partnerne.
