Kornprisene har skutt i været, og flere land er på randen av sult. Men det er ikke bare Ukraina-krigen som har skylden for økte matvarepriser, ifølge eksperter.
Siden Russland invaderte Ukraina 24. februar har det vært utallige skriverier om økte matvarepriser og trussel om en global sultkrise.
Samtidig er det rekordhøye strømregninger og drivstoffpriser over hele verden, også i Norge. Ringvirkningene føles helt fra Storbritannia til Kenya og Sri Lanka.
Flere har satt spørsmålstegn ved hvor mye prisene har økt på kun noen knappe måneder, og ifølge svenske forskere er ikke Ukraina-krigen nok til å forklare matkrisen som verden står overfor.
– Ukraina produserer riktignok mye korn og solsikkeolje, men de står ikke for en så stor del av verdensproduksjonen at det burde hatt en slik effekt, sier økonomiprofessor Torbjörn Jansson ved Sveriges landbruksuniversitet SLU til nyhetsbyrået TT.
Han har sammen med flere kollegaer undersøkt hvordan produksjonstapet forårsaket av krigen i Ukraina har påvirket verdens matvarepriser.
Deres konklusjon? Matvareprisene har økt urimelig mye.
Ukraina kalles ofte Europas brødkurv eller kornkammer. Landet med enorme mengder dyp, svart jord er en av verdens største kornprodusenter.
Den russiske offensiven har imidlertid satt en stopper for eksporten ettersom Ukrainas havner blir blokkert og er minelagt. Frykten for en stor sultkatastrofe har spredt seg langt utenfor de to krigførende landene. Det har også vært stor usikkerhet knyttet til hvorvidt kornavtalene Russland og Ukraina har inngått med FN og Tyrkia, vil bli overholdt.
Men skal vi tro ekspertene, var prisene på vei opp allerede før russiske stridsvogner nådde Ukrainas grenser.
– En del råvarepriser økte i pris allerede før Ukraina, blant annet fordi prisen på kunstgjødsel steg kraftig. Ukraina har ført til økte priser på toppen av dette, sier økonomiprofessor Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole i Bergen til NTB.
Han peker på de økonomiske konsekvensene av pandemien, økte drivstoffpriser, energikrisen og dyre landbrukskostnader som en forklaring. Denne prisøkningen har blitt ytterligere forsterket av situasjonen i Ukraina, som har forverret en allerede vanskelig verdensøkonomi.
– Produksjonslinjen har blitt rammet av økte energipriser som følge av endringer i oljeprisen. Det er noe som også har blitt preget ytterligere av krigen i Ukraina og sanksjoner mot oljegiganten Russland, forklarer han.
I Sverige steg prisen på hvete med 30 prosent til tross for at Ukraina kun står for oppunder fire prosent av den globale hveteproduksjonen. I 2020 produserte landet rundt fem prosent av verdens bygg. Av markedsandelen for solsikkeolje, står de for 26 prosent.
Det rettferdiggjør ikke prisveksten etter den russiske invasjonen av landet, mener Jansson.
– Vi burde ventet en prisøkning på kanskje ti prosent, ikke mer. Ukrainas andel av verdensproduksjonen, og av korneksporten, er ikke større enn det, sier han til TT.
– Flere har spurt hvorfor prisene har steget så dramatisk, og svaret er at vi ikke vet hvorfor. At produksjonen har gått ned er ikke forklaring nok, legger han til.
I Norge vil matvareprisene imidlertid jevne seg ut over tid, tror Foros.
– Innkjøpsprisene til dagligvarekjedene justeres 1. februar og 1. juli hvert år. Da øker prisene som regel, og så jevnes de ut etter noen uker. Det er normalt og vil nok skje i år også, men med større utslag, sier han.
Økonomiprofessoren tror også at mer observante forbrukere skjerper konkurransen for norske dagligvarebutikker.
– Det er en positiv bieffekt av den negative situasjonen vi står i. Nordmenn vil også merke prisøkningen, men det er ikke for oss at det svir mest, understreker han.
Det er derimot tilfelle i flere andre land.
FNs utviklingsprogram (UNDP) slo i en rapport nylig fast at det i de tre første månedene etter at Russland angrep Ukraina, er blitt 71 millioner flere fattige mennesker i verden på grunn av de økte prisene på mat og energi.
Det tilsvarer at 5 millioner mennesker faller ut i fattigdom hver uke, altså omtrent hele Norges befolkning. Flesteparten av dem lever nå på mindre enn 1,9 dollar om dagen, knapt 20 kroner.
Jansson mener markedsspekulasjoner og frykt tok overhånd hos flere leverandører da krigen kom.
– Det er en slags forsikring. Forprodusenter og bryggerier, som for eksempel kjøper mye korn, ønsket å sikre tilgjengeligheten i en usikker tid, forklarer han.
I dag omsettes korn på kornbørser der det ofte blir kjøpt og solgt lenge før avlingene høstes. I likhet med salg av aksjer, øker kursen dersom etterspørselen blir større, noe som har gjort kornaksjer svært verdifulle.
Mellom 1. februar og 5. april steg prisen på hvete, som omsettes på Matif-kornbørsen i Paris, med hele 35 prosent.
Over 50 millioner mennesker i Øst-Afrika står overfor akutt matusikkerhet i år alene, og det er allerede en sultkrise i Somalia og Sør-Sudan. Flere bistandsorganisasjoner mener denne krisen, som har blitt forsterket av krigen i Ukraina, også blir neglisjert som følge av det internasjonale fokuset på Ukraina.
Det er ikke bare det at penger blir gitt til Ukraina som skaper problemer, ifølge flere FN-byråer. Den økonomiske utviklingen i seg selv er drepende. Utviklingsland med mangel på pengereserver og høy gjeld blir ofre for stigende renter samtidig som prisene øker.
FNs utviklingsprogram har allerede slått alarm og sier at dette er en krise som bare vil øke i omfang hvis ikke verden reagerer samlet. Jansson er enig og understreker at pengemangel er det største problemet.
– Folk sulter ikke fordi det er for lite mat i verden. De sulter fordi de har for lite penger. Det er nesten like mye mat nå som før krigen, sier han.
(©NTB)
