Anført av Tyskland vil elleve EU-land mandag rette sterk kritikk mot Norge når det gjelder samarbeidet om fisk.
Norge forsyner seg for grovt av fiskefatet og lager hindringer for en avtale om felles utnytting av fiskeressursene.
Det er kjernen i EU-kritikken som vil bli lagt på bordet når EUs landbruks- og fiskeriministre mandag møtes i Luxembourg, ifølge en høytstående diplomatkilde i EU.
– Norge oppfører seg ikke slik EU ønsker, sier diplomaten, som ønsker å være anonym, til NTB.
Landene som stiller seg bak den tyske kritikken er Belgia, Estland, Frankrike, Irland, Latvia, Nederland, Polen, Portugal, Spania og Sverige.
Møtet mellom EU-landenes fiskeriministre vil imidlertid ikke resultere i konkrete tiltak eller vedtak. Kritikken kan derimot leses som et oppspark til de nye kvoteforhandlingene, som starter over sommeren.
– Vi ønsker å sende et klart signal til Norge om at vi ikke er fornøyde, sier diplomaten.
Fiskeri har i lang tid vært en øm tå i forholdet mellom EU og Norge. Den tåen er blitt langt ømmere etter brexit.
For når britene forlot EU, tok de også med seg fiskerike farvann i bagasjen. Det er disse farvannene som er viktigst for Norge.
EU ble på sin side sittende igjen med havområder som er mindre interessante for norske fiskere. Dermed har de også dårligere kort på hånden når det skal forhandles om kvoter på blant annet makrell, torsk og sild.
Fra norsk side heter det at dette er en realitet som EU bare må forholde seg til.
– De må jo ha noe å forhandle med som Norge er interessert i, sier en kilde med inngående kjennskap til feltet.
Vedkommende kjenner seg heller ikke igjen i EU-kritikken om at Norge legger hindringer i veien når det gjelder fiskerisamarbeidet.
– Det er overhodet ikke slik vi ser det, sier kilden.
Norge mener også at kvotene må fordeles ut fra hvor fisken faktisk befinner seg. Særlig svømmer det mer makrell i norske farvann enn tidligere.
I hele vinter har det vært intense forhandlinger for å få en helhetlig makrellavtale mellom Norge, EU, Storbritannia, Island, Færøyene og Grønland på plass.
Landene er blitt enige om hvor stort det totale uttaket skal være, men ikke hvordan kvotene skal fordeles.
Etter det NTB forstår, ønsker EU en større bit av kaka enn det Norge og de andre landene er villige til å gi.
I midten av juni ble derimot Norge, Storbritannia og Færøyene enige om en makrellavtale.
Samtidig har EU en bilateral avtale med Storbritannia om å fiske makrell i deres farvann.
Men så lenge en helhetlig avtale ikke er på plass, fisker partene rett og slett det de mener de har rett til.
Det fører til at det fiskes mer enn det som er bærekraftig, blir det påpekt.
Et lite lyspunkt er at onsdag i forrige uke falt en avtale om rekefiske mellom EU og Norge på plass.
(©NTB)
