To eksperter som har sett på om Norge trenger et beredskapslager for korn, kommer til forskjellige konklusjoner.
Ifølge Aftenposten
mener Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse at Norge trenger kornlagre fordi verden har vist seg vanskelig å analysere.
– Det har vi fått to eksempler på nå, i koronakrisen og Ukraina-krisen, sier Smedshaug, som fram til april i år var statssekretær i regjeringen.
– Nå mangler EU gass, og Norge forbereder mulig strømrasjonering. Vi har nylig sett at mange land ikke får importert nok matolje, og dette har ført til innkjøpsbegrensninger i flere land. Intet av dette var forutsett, fortsetter Smedshaug.
Ivar Pettersen har tidligere skrevet to rapporter om hvorvidt Norge trenger lagring av korn. I begge var konklusjonen at Norge ikke vil ha nytte av at staten har et lager, og han anså en svikt i forsyningen i over én måned som usannsynlig.
Pettersen mener fortsatt at det er liten grunn til å tro at et statlig kornlager kan hindre kraftige prisvariasjoner. Styrking av kornlager må først og fremst være næringens ansvar, mener han.
– Hele kornnæringen i Norge er en beskyttet næring fordi den skal ivareta samfunnshensyn. Norge har et høyt importvern, og det omfatter ikke bare landbruket, men også møllene og kornsiloene, sier Pettersen til Aftenposten.
Tidligere i sommer konkluderte Landbruksdirektoratet i en rapport
med at staten bør opprette et kornlager med kapasitet tilsvarende seks måneders normalforbruk.
I rapporten kom det ifølge Nationen
blant annet fram at det kan ta sju år å få på plass et beredskapslager med 165.000 tonn matkorn, som skal være nok til et halvt års forbruk.
Stavanger havnesilo – Nord-Europas største kornlager – kan lagre 190.000 tonn korn, men er i kommersiell bruk. Felleskjøpet Agri anslår at siloen har omtrent 50.000 tonn i ledig kapasitet som kan brukes til beredskapslager. Samtidig er siloen i ferd med på bli regulert til boliger.
(©NTB)
