Hamas-bevegelsen har solide inntekter og bred støtte og trenger derfor ikke å legge ned våpnene med det første, ifølge eksperter.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har lovet å knuse Hamas etter angrepet mot Israel 7. oktober.
Minst 18.800 palestinere er siden drept i israelske angrep mot Gazastripen, og 70 prosent av ofrene har ifølge palestinske myndigheter vært barn og kvinner.
Over 100 israelske soldater er drept siden bakkeinvasjonen for snart to måneder siden, og fortsatt blir det gjennomført sporadiske rakettangrep mot Israel.
Men Hamas er langt fra nedkjempet, og de har både mannskaper og økonomi til å holde ut lenge, tror eksperter.
– Hamas er økonomisk solide, sier Jessica Davis som leder den canadiske organisasjonen Insight Threat Intelligence, til nyhetsbyrået AFP.
– Det siste ti årene, om ikke enda lengre, har de skapt et motstandsdyktig finansnettverk, sier hun.
Ifølge Davis har Hamas investeringer og inntektskilder i form av eiendom og småbedrifter i en rekke land, blant dem Tyrkia, Sudan og Algerie.
– Hamas har også utviklet og driver et svært komplekst system av pengevekslere, sier Yitzhak Gal i den israelske tankesmia Mitvim.
Dette strekker seg til flere europeiske land, USA og De forente arabiske emirater, ifølge ham.
Bevegelsen har i tillegg et uformelt nettverk av givere, og antallet har ikke nødvendigvis blitt mindre siden 7. oktober.
– Til tross for sine grusomheter, ser det ut til at Hamas får støtte i segmenter i verden som ser på dem som ledende i motstandskampen, sier Lucas Webber i nettstedet Militant Wire til AFP.
Hamas-bevegelsens største bidragsyter har ifølge Gal i flere år vært Iran, som skal ha bidratt med opptil 1 milliard kroner årlig. Noe av pengestøtten skal ha vært i form av kryptovaluta, noe har vært kontanter i kofferter som har funnet veien til Gaza og noe skal være overført via banker og det uformelle hawala-systemet.
Ifølge Gal har iranske våpen også funnet veien til Gaza via smuglertunneler fra Egypt, men disse er nå blokkert.
Etter at Hamas gikk seirende ut av valget i de palestinske områdene i 2006, har bevegelsen også fått hånd om deler av den internasjonale bistanden til Gazastripens 2,4 millioner innbyggere.
– Alt som går til Gaza, havner hos Hamas, og de bestemmer hvem som skal få leve og hvem som dør, sier Gal.
Drøyt 11 milliarder kroner, av et totalt Gaza-budsjett på 26 milliarder kroner, kommer fra den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden, ifølge Gal.
Verdenssamfunnet finansierer FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), og Qatar betaler lønna til leger, lærere og andre offentlig ansatte.
Qatar bidrar også med drøyt 1000 kroner i måneden i sosialstøtte til de 100.000 fattigste familiene i Gaza, og dette utgjorde ifølge myndighetene i Doha nærmere 16 milliarder kroner i årene 2012 til 2021.
I 2021 lovet Qatar, der Hamas-bevegelsens politiske ledelse sitter, å bidra med nærmere 3,8 milliarder kroner årlig til Gazastripen. Dette fikk USAs og Israels velsignelse, mot et løfte om at pengestøtten ikke ville gå til Hamas.
– All støtte fra Qatar har uten unntak vært helt koordinert med Israel, USA og FN, sier en talsmann for myndighetene i Qatar.
– Alle varer, slik som mat, medisiner og drivstoff, passerer direkte gjennom Israel før det fraktes inn på Gazastripen, sier han.
Qatars toppdiplomat Abdulaziz Al-Khulaifi gjorde det nylig klart at landets støtte til Gazas innbyggere vil fortsette.
– Det er urealistisk å tro at man helt skal kunne ødelegge Hamas-bevegelsens økonomi, tror Davis.
– Man kan forstyrre den, man kan fjerne nøkkelpersoner og man kan redusere inntektene deres, men nettverket og infrastrukturen vil alltid være der. Så lenge gruppen har støttespillere, vil de også få hjelp fra dem, sier hun.
(©NTB)
