KI og sosiale medier preger en stadig større del av samfunnet. Nå advarer eksperter mot en storm av falsk informasjon under valget i USA om et knapt år.
Konspirasjonsteorier om valget i USA i 2020 er fremdeles til stede i sosiale medier. Rykter om kofferter stappet med stemmesedler og stemmer avlagt av døde mennesker har fått stor oppslutning på ulike plattformer.
I 2024 skal amerikanerne igjen gå til urnene.
Samtidig som kunstig intelligens (KI) blir hyppig brukt og såkalte deepfakes blir vanligere og vanligere, blir bolverket mot slik teknologi stadig svekket. Nå advarer eksperter om at falsk informasjon vil bli et enda større problem under det amerikanske presidentvalget i november 2024.
– Jeg forventer en tsunami av feilinformasjon, sier professor emeritus Oren Etzioni ved University of Washington, som forsker på kunstig intelligens.
– Forhåpentligvis blir jeg motbevist, men ingrediensene er der og jeg er livredd, sier Etzioni.
Han påpeker at valget i 2024 blir det første hvor KI-verktøy gjør det mulig å produsere falske bilder og videoer med kun noen få klikk. Manipulerte bilder og videoer, gjerne kjent som deepfakes, kan lett spres til potensielle velgere, påpeker Etzioni.
– Du kan for eksempel se en falsk video hvor president Biden må sendes til sykehus, eller en presidentkandidat som sier noe personen aldri har sagt i virkeligheten, sier han.
Når vi blir bombardert med falskt innhold som er ment å se ekte ut, vil den menneskelige intuisjonen være å tro på dette innholdet, mener en annen ekspert.
– Alt vi har blitt trent til å tenke gjennom evolusjon, kan føre til at vi tror på falskt innhold fremfor virkeligheten, sier direktør Kathleen Hall Jamieson ved University of Pennsylvania.
Den føderale valgkommisjonen, samt republikanske og demokratiske politikere i den amerikanske kongressen, jobber med å innføre lover som skal regulere denne teknologien, men så langt har ingenting blitt vedtatt.
Ifølge organisasjonen Free Press har flere sosiale medier rullet tilbake regler som skal moderere innhold. Deriblant X, tidligere Twitter, som ble kjøpt av Tesla-gründer Elon Musk for et drøyt år siden. I år har de sosiale mediegigantene Meta, Youtube og X til sammen fjernet 17 reguleringer som var ment å bekjempe feilinformasjon og hatprat, skriver organisasjonen.
I tillegg har de tre selskapene sparket flere tusen ansatte, deriblant folk som jobbet med å moderere innhold på plattformene. Alt dette peker mot at mengden falsk informasjon vil bli større ved valget i 2024 enn i 2020, ifølge professor Kate Starbird ved University of Washington.
På toppen av de etablerte vokser stadig nye plattformer fram. Tiktok, Telegram, Truth Social og Gab er alle nye sosiale medier med mindre moderering av innhold. I tillegg kommer apper som WhatsApp og WeChat, som baserer seg på private samtaler, hvor falsk informasjon lett kan spres.
– Jeg er redd for at vi i 2024 kommer til å se de samme falske narrativene som i 2020, men med mer sofistikerte taktikker, sier direktør Robert Braga i organisasjonen Digital Democracy Institute of the Americas.
– Men på den positive siden tror jeg det er mer sosial motstand mot slike ting nå, sier han.
At tidligere president Donald Trump leder stort i republikanernes nominasjonsvalg, og dermed trolig er en av to kandidater i 2024, bekymrer ekspertene ytterligere. Blant annet hevder Trump hardnakket at han vant presidentvalget i 2020.
Samtidig har Trump allerede bedt
sine støttespillere være forberedt på valgjuks i 2024 og han har sagt at det amerikanske systemet har blitt «lovløst». Samtidig tror 57
prosent av republikanske velgere at president Joe Biden ble valgt på ulovlig vis,
Slike påstander kan bidra til å ødelegge demokratiet, og kan i ytterste konsekvens føre til vold, mener Bret Schafer. Han er forsker i organisasjonen Alliance for Securing Democracy.
– Hvis folk ikke tror på informasjonen knyttet til et valg, så slutter demokratiet å fungere, sier Schafer.
Midt i havet av sosiale medieplattformer og KI-tjenester jobbes det i flere amerikanske delstater med å formidle trygg informasjon om valget. I Colorado har administrasjonsminister Jena Griswold lagt vekt på en kampanje som skal menneskeliggjøre valgmedarbeidere.
#TrustedInfo2024 er en annen kampanje, som ledes av administrasjonsminister Steve Simon i Minnesota. Den tar sikte på å vise vanlige amerikanere at valgmyndighetene er en god og sikker kilde til informasjon.
I tillegg er det innført en ny lov i delstaten som skal gi valgmedarbeidere bedre vern mot trusler og trakassering.
I nabostaten Wisconsin jobber man også med å spre trygg informasjon om valget. Valgansvarlig i Oconto fylke Kim Pytleski har reist rundt i regionen for å snakke med mindre grupper og informere om stemmegivning og avvikling av valget.
– Det å kunne snakke direkte med valgmyndighetene utgjør en stor forskjell, sier Pytleski.
(©NTB)
