EU har åpnet døra for å dele det indre markedet i to, erkjenner utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
EU-tollen på jernlegeringer, også fra EØS-landene Norge og Island, har rystet både det politiske miljøet og næringslivet.
Frykten er at EU med vedtaket har åpnet for et indre marked innenfor det indre markedet, der Norge blir stående utenfor.
– Det er jo derfor vi har gått så hardt til verks for å prøve å snu dette. Vi jobber hardt for at dette ikke skal gjenta seg, sier Eide til NTB på telefon fra Brussel.
– Ikke bra nok
Torsdag deltok utenriksministeren på det halvårlige møtet i EØS-rådet, der også EU-kommisjonen deltok. Den ferske EU-tollen på ferrolegeringer, som ble vedtatt tirsdag, ruvet øverst på dagsordenen.
Beskyttelsestiltaket skal først og fremst hindre at EU blir oversvømt av billige ferrolegeringer fra Asia. Men det rammer også Norge og Island, som sammen står for nesten halvparten av det EU importerer til sin stålindustri.
På møtet fikk Eide og utenriksministrene fra Island og Liechtenstein forsikringer om at jernlegeringstollen er et unntakstilfelle, og at ingen lignende toller er på trappene.
Men Eide lar seg ikke berolige helt.
– Det er bra, men ikke bra nok. Derfor vil vi gjerne dykke litt lenger inn i det, sier han.
Ny dialog
EU har også varslet mulige eksportbegrensninger på skrapmetall som aluminium. Hvordan det vil slå ut for norske bedrifter som gjenvinner skrapmetall, som Hydro, er foreløpig uklart.
EØS-/Efta-landene skal nå gå i dialog med EU-kommisjonen om hvordan slike saker skal håndteres i framtiden.
– Vi ble enige om, veldig konstruktivt, at vi skal sette i gang et arbeid på hvordan nye handelspolitiske forhold påvirker oss i EØS, og ha en egen prosess om økonomisk sikkerhet, sier Eide.
Da det ble kjent at EU-tollen ble vedtatt tirsdag, reagerte Island med å utsette en planlagt signering av en avtale om forsvarssamarbeid med EU.
– Har reaksjonene fra EØS-landene vært så sterke at EU vil kvie seg for å gjøre noe lignende igjen?
– Vi er ikke sikret at dette aldri skjer igjen, men jeg tror vi har påvirket risikoen med det vi har gjort, og også ved å være konstruktive og si at vi skjønner at det er et problem, men det bør vi prøve å løse sammen.
Deler markedet i to
Også Høyres påtroppende partileder Ine Eriksen Søreide mener tollen viser at EU i praksis deler det indre markedet i to.
– EUs beslutning er et klart bilde på det som har vært en utvikling over tid, om at det skal være større forskjell på å være medlem og å ikke være medlem av EU, uttalte hun til TV 2 tidligere denne uka.
– Norge har jo selv valgt å stå utenfor EU. Hvorfor er det så urimelig at vi blir behandlet som et utenforland?
– Vi er med i EØS, og EØS-avtalens artikkel 10 sier at det er forbudt med toller og avgifter og alt som ligner på det, svarer Eide.
– EØS-avtalen er 30 år. Viser denne saken at avtalen ikke har tålt tidens tann?
– Det er ikke slik at alt har brutt sammen fordi vi har hatt én dårlig sak. EØS-avtalen virker, men det er skjær i sjøen som det er viktig å ta tak i. Det er større jobb i dag enn for 10–20 år siden å passe på at avtalen er aktualisert. Det er en utfordring.
Nye utfordringer
– Sikkerhetspolitiske vurderinger preger i økende grad alle EUs politikkområder. På hvilke måter skaper dette utfordringer for EØS-avtalen?
– Sikkerhetspolitikk betyr mer, det er helt riktig. Men i EU-sammenheng er det først og fremst positivt for Norge, fordi det betyr at man kjøper mindre fra lavkostland man ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og mer fra høykostland som Norge, sier Eide.
– Men globalt er sikkerhetspolitikk en av driverne bak at den globale handelspolitikken og WTO-reglene er i spill. Og det er negativt for Norge.
(©NTB)
