Intense russiske angrep mot Ukrainas strøm- og vannforsyning gjør at sivilbefolkningen går svært vanskelige vintermåneder i møte.
Det forteller Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen. Han har denne uken vært i Sør-Ukraina og besøkt områder nær fronten.
– Denne tredje krigsvinteren er den verste. Det er det ingen tvil om, sier Egeland på telefon til NTB fra Moldova, rett etter utreisen fra Ukraina.
Grunnen er ifølge Egeland til dels at Russlands angrep på strøm- og vannforsyning og sivile tjenester har vært mer intense. Ukraina har nå mistet over halvparten av sin kapasitet til kraftproduksjon.
– Jeg registrerer at nordmenn er opprørt etter én dag med høye strømpriser. Men i Ukraina er det nå streng rasjonering av elektrisitet over hele landet, sier generalsekretæren.
Mange ukrainere opplever at strømmen kobles ut mange timer hver dag. Dette skjer blant annet i storbyen Odesa, hvor restaurantene må ty til små dieselaggregater for å få strøm.
Egeland forteller om folk som bor i 15. etasje i boligblokker hvor heisen står og det stadig er strømutkoblinger og ikke lenger vann i springen. Drikkevann og vann til matlaging, personlig hygiene og toalett må dermed bæres opp alle trappene.
Stadig nye russiske angrep gjør at folk må skynde seg ut av boligene sine og søke tilflukt i bomberom.
– Folk er veldig utmattet. Det er utkjørt av å stadig gå i bomberommene, forteller Egeland.
En av byene Egeland besøkte i Ukraina, var Kherson. Den ble erobret av Russlands invasjonsstyrker i mars 2022, og deretter gjenerobret av ukrainerne i november samme år.
Siden da har det vært stadige russiske angrep på Kherson, blant annet med ulike typer droner.
– Disse dronene henger over Kherson hele tiden og angriper sivile biler, mennesker som går på gaten, skoler, ambulanser og hjelpearbeidere. Det er helt fryktelig, sier Egeland.
Også BBC har omtalt
det som framstår som russisk «dronejakt» på tilfeldige mennesker i Kherson. Opplysningene herfra står i skarp kontrast til Russlands forsikringer
om at de ikke angriper sivile.
Mens situasjonen i Kherson er ekstrem, er forholdene vanskelige også for ukrainere på den andre siden av fronten, i de russisk-okkuperte områdene.
Okkupasjonsmyndighetene tolerer ingen opposisjon, ifølge Egeland. De tolerer heller ikke vestlige hjelpeorganisasjoner som Flyktninghjelpen – som dermed ikke kan gjøre stort for befolkningen der.
Idet Donald Trump er på vei tilbake til Det hvite hus i USA, spekuleres det på om det kan bli en våpenhvile i Ukraina en gang på nyåret. Egelands inntrykk at meningene om dette i Ukraina er svært delte.
– Ukraina er også et splittet samfunn. Jeg har møtt mange splittede familier, mødre som har én sønn som kjemper på russisk side og én sønn som kjemper på ukrainsk side.
Andre har slektninger i de russisk-okkuperte områdene med totalt annerledes oppfatninger om konflikten. Forklaringen er ifølge Egeland systematisk og effektiv russisk propaganda.
Arbeidet som Flyktninghjelpen gjør i Ukraina, finansieres delvis med penger fra Norge. Til sammen er det satt av
12,5 milliarder kroner til humanitære og sivile formål i det norske Nansen-programmet i 2025. I tillegg kommer 22,5 milliarder til militær støtte.
Flyktninghjelpen får også midler fra andre land, og USA er den største bidragsyteren til hjelpearbeidet i Ukraina.
Den norske organisasjonen driver hjelpearbeid i en lang rekke land, og Egeland minner om at det er store udekte behov i Syria, Libanon og Sudan. Det har vært lettere å få penger til innsatsen i Ukraina.
Samtidig er det usikkert hva som skjer i årene framover. En av grunnene er situasjonen i USA, hvor det ifølge Egeland er mindre politisk vilje til å hjelpe Ukraina.
