Israels motangrep på Gazastripen framstår mer som en hevnaksjon enn noen strategisk kamp mot terror, mener leder Jan Egeland i Flyktninghjelpen.
– Det er en dramatisk forverring av konflikten at Israel nå, i strid med folkeretten, går til kollektiv avstraffelse av en hel befolkning på Gaza ved å blokkere tilførselen av mat, vann, elektrisitet og drivstoff, sier generalsekretæren til NTB.
Egeland er tydelig med å understreke at Israel i helga ble utsatt for det verste terrorangrepet i landets historie, i det han betegner som den mest dramatiske forverringen av den palestinsk-israelske konflikten siden 1967.
Samtidig påpeker han at det nå er en sivilbefolkning på over to millioner palestinere som rammes av motangrepene.
Blokaden setter en stopper for det meste av nødarbeidet Flyktninghjelpen nå jobber intensivt med å få i gang.
– Jeg snakket nettopp med vår Gaza-sjef, som leder over 50 lokale hjelpearbeidere. Det han fryktet aller mest, var nettopp en slik blokade, et fortsatt bombardement og en mulig bakkeinvasjon.
Egeland påpeker at Gazastripen er unik i verdenssammenheng i form av at rundt 2,4 millioner innbyggere bor på et område på størrelse med en middels norsk kommune. Og ingen kommer verken ut eller inn.
– Dessuten er nesten halvparten av befolkningen barn, sier han.
Flyktninghjelpen jobber i første omgang med å få i gang kontanthjelp for familier på Gaza som har mistet alt i bombardementet de siste dagene.
– Vi har et system hvor folk kan komme til et av 700 steder med en telefonkode og der få en liten kontantsum til å kjøpe det aller nødvendigste, sier generalsekretæren.
– Så jobber vi for å få til nødboliger og reparasjoner av ødelagte hjem. Nå vil man nok en gang få tusener av familier som vil få hjemmene sine ødelagt, legger han til.
– I hvilken grad er det mulig å komme inn med noe som helst til området nå?
– I realiteten umuliggjør blokaden mye av vårt hjelpearbeid. Elektrisitet betyr jo drift av sykehus, pumping av vann og kloakk. Det er ting som er nødvendig for at et samfunn skal fungere. Dette vil føre til en dramatisk forverring av sivilbefolkningens kår.
– Hva oppnår Israel med sitt svar på angrepene?
– For meg fremstår det mer og mer som hevn enn som en faktisk handling for å få slutt på terroren, sier Egeland.
– Det er ikke terroristene som vil sulte eller miste vann og elektrisitet. Det er sykehuspasienter, familier og enker med barn som må forlate hjemmene sine.
Israel sendte natt til mandag ut advarsler der de ba folk i visse områder hvor Israel mener Hamas opererer, flykte til soner de oppgir som trygge.
– Men er det noen områder på Gaza som kan regnes som trygge?
– Nei, det er knapt det, sier Egeland.
Han nevner at 50 skolebygg er definert som fredede soner, såkalt de-conflicted. Det gjelder også noen sykehus og kontorer/lagre for humanitært arbeid.
– Israel har mottatt koordinatene for disse stedene. Men nå har vi sett rakettnedslag like ved fem av skolene, så disse sonene føles ikke som trygge.
Generalsekretæren mener det nå påhviler et sterkt ansvar på USA, sammen med Egypt og andre arabiske land, å ta en lederrolle i tida framover. I første omgang for å få en slutt på den pågående volden og gisselsituasjonen, og etter hvert også en langsiktig løsning.
– Noen har kritisert USAs uttalelser i helga som ensidige og at de nærmest gir grønt lys for Israel til å ta alle midler i bruk. Hvordan ser du på det?
– Det er forståelig at det er en enorm bølge av sympati for Israel i USA nå etter terrorhandlingen de er utsatt for. Samtidig håper og tror vi at USA også vil jobbe for palestinernes menneskerettigheter.
(©NTB)
