Ryktene om kontantenes død er overdrevet – ifølge Den europeiske sentralbanken selv. Mens frykten brer seg for at kontanter skal erstattes av en digital euro og full kontroll over betalingsmønstrene våre, insisterer ECB på at sedler og mynter fortsatt har en plass i fremtidens økonomi. Men hvor lenge?
Kontanter skal fortsatt spille en nøkkelrolle i eurosonen, selv om digitale betalingsløsninger tar over stadig større markedsandeler. Det slår Piero Cipollone, medlem av ECBs direksjon, fast i et nytt blogginnlegg publisert 4. august.
Til tross for en jevn nedgang i bruk av sedler og mynter til daglige kjøp, øker faktisk den totale mengden eurokontanter i omløp – nå verdt over 1,6 billioner euro. Det tilsvarer nærmere 5 000 euro per innbygger i eurosonen.
Etter en midlertidig brems under renteoppgangen, vokser kontantmengden nå igjen med 2,3 prosent i volum og 1,7 prosent i verdi per år.
– Kontanter er fortsatt en trygg og pålitelig betalingsform, særlig i krisesituasjoner, sier Cipollone og viser til økt etterspørsel under finanskrisen, eurokrisen, pandemien – og senest strømkrisen på Den iberiske halvøy, da hele den elektroniske betalingsinfrastrukturen gikk ned for telling.
Digital euro – men ikke som erstatning
Sammen med EU-kommisjonen har ECB jobbet med å styrke kontantenes status gjennom ny lovgivning: Legal Tender of Cash Regulation og Digital Euro Regulation. Poenget er ikke å erstatte fysiske kontanter, men å utfylle dem med digitale alternativer.
– Et digitalt euro skal være en «digital versjon av kontanter», ikke en erstatning, understreker Cipollone.
Færre minibanker – svekket tilgang
En bekymring er at konsolidering i banksektoren og færre minibanker truer tilgangen til kontanter – spesielt i rurale områder. ECB peker på store geografiske forskjeller i kontanttilgjengelighet, og advarer mot økende misnøye blant både privatpersoner og næringsliv.
For å bøte på dette, innføres det felles indikatorer for kontanttilgang i hele eurosonen – justert for både by og land. Dette skal gi nasjonale myndigheter bedre verktøy for å iverksette tiltak ved behov.
«Ingen kontanter»-skilt kan bli forbudt
Selv om eurokontanter har status som tvungent betalingsmiddel, blir de ofte nektet – særlig i privat sektor. ECB mener slike praksiser er både ekskluderende og juridisk tvilsomme, og ønsker et eksplisitt forbud mot «ingen kontanter»-skilt i butikkvinduer.
Også i offentlig sektor bør kontanter aksepteres som hovedregel, ifølge ECB. Transport og andre tjenester må ikke gjøre det unødig vanskelig for kontantbrukere.
Nødløsning ved strømbrudd
Kontanter har også en sikkerhetsfunksjon: Når nettet svikter, fungerer fysiske penger fortsatt. Etter strømbrudd på Den iberiske halvøy i slutten av april ble dette tydelig igjen.
– Kontanter gir robusthet i krisetider, sier Cipollone. ECB samarbeider med nasjonale sentralbanker og EU-kommisjonen om beredskap og sikring av kontantforsyning i nødssituasjoner.
Nye sedler – og nye memer
Som en del av arbeidet med å modernisere kontanter har ECB lansert en designkonkurranse for fremtidens eurosedler. Offisielt skal de nye sedlene «representere europeerne», og både eksperter og publikum er invitert til å bidra. Men initiativet har blitt møtt med alt annet enn høytidelighet på internett. På plattformer som X (tidligere Twitter) har konkurransen utløst et lite stormløp av memer og satiriske forslag, med alt fra absurde AI-genererte motiver til åpenlys hån mot byråkratisk overmakt.
ECBs digitale retrett: Kontanter består
Til tross for fremveksten av digitale løsninger og en kommende digital euro, er ECB tydelig:
– Kontanter vil forbli svært relevante og eksistere side om side med andre betalingsmidler. Særlig i krisetider kan kontanter dekke befolkningens grunnleggende behov.
Med dette har pipen fått en annen lyd fra ECB. ECB har tidligere – særlig i kommunikasjon i 2020–2023 – lagt tung vekt på behovet for en digital euro for å «sikre europeisk suverenitet i betalingssystemet» og redusere avhengigheten av amerikanske aktører som Mastercard, Visa og Big Tech.
I flere tidligere dokumenter og taler (bl.a. fra tidligere ECB-president Mario Draghi og nåværende Christine Lagarde) har man snakket varmt om innovasjon, effektivitet og fremtidens betalingsbehov – med lite vekt på kontanter. Dette har bidratt til spekulasjoner om en langsiktig strategi for utfasing.
Bekymringer fra befolkningen og enkelte politikere – særlig i Tyskland og Nederland – har gått på at en digital euro i verste fall kan åpne for sporing, negative renter og fjerning av valgfrihet. Denne frykten ble ikke tydelig adressert av ECB før relativt nylig.
