Da de russiske gassledningene Nord Stream 1 og 2 ble sprengt i Østersjøen, hev militære og sivile tjenester seg rundt for å forhindre noe tilsvarende i Norge.
– Så det er en suksesshistorie, sier sjefen for Etterretningstjenesten Nils Andreas Stensønes til om lag 100 oppmerksomme tilhørere under Arendalsuka.
Han forteller hvordan sikkerhetstjenestene samarbeidet med olje- og gassnæringen etter at de russiske Nord Stream-gassrørledningene ble sprengt i en sabotasjeaksjon fjor høst. På rekordtid sikret de norske installasjoner og infrastruktur i Nordsjøen
Etter Russlands angrepskrig mot Ukraina og gasskrig mot Europa, ble Norge den største og viktigste enkeltleverandør av naturgass til kontinentet. Samtidig ble det klart at de norske installasjonene også var eksponert for sabotasje.
– Dette er et eksempel på at de sivile og militære organisasjonene samarbeidet utrolig godt. Jeg pleier å sammenligne det med skihopp: Vi hoppet veldig, veldig langt, selv om stilkarakterene kanskje var litt rufsete, sier Stensønes.
Det er ikke ofte sjefene for de hemmelige tjenestene i Norge står på samme scene i et åpent møte hvor alle har adgang. Men både sjefen i Politiets sikkerhetstjeneste, Beate Gangås, viseadmiral Nils Andreas Stensønes og sjefen for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Sofie Nystrøm, ville onsdag gjerne være åpne «om det de kunne være åpne om» under Arendalsuka.
– Vi fikk samlet justissektoren og forsvarssektoren, det var ingen kamp om hvem eide hva, og så tok næringen et kjempeansvar. Det gjorde at vi fikk undersøkt om det var gjort forberedelser til sabotasje utrolig effektivt, og vi fikk gjort en masse tiltak som vil gjøre det vanskelig å sabotere, forteller Stensønes.
Opp gjennom årene har særlig forholdet mellom PST og E-tjenesten blitt framstilt som spesielt vanskelig. Med ulike oppdragsgivere i Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, og med ulike tilnærminger til oppgaver som noen ganger krysser hverandre, har det vært en kime til gjensidig skepsis.
– Vi har ulike mandater, ulike kulturer. Det er litt forskjellig stammespråk og det gjør at det blir litt avstand, sa Stensønes under arrangementet.
Etter at 25- juni-rapporten kom før sommeren, der særlig PST fikk kraftig kritikk for ikke å reagert mot den terrorsiktede Zaniar Matapour etter å ha mottatt etterretningsinformasjon fra E-tjenesten, er det nå inngått nye avtaler mellom tjenestene.
Stensønes forteller at det skal bli en utveksling av personell slik at folk fra PST fysisk vil jobbe sammen med E-tjenesten og motsatt. Dette skal bidra til å ta ned noe av forskjellene over tid og bedre kommunikasjonen.
Han trekker fram det akutte sikringsarbeidet som måtte gjøres da olje- og gassinstallasjonene måtte sikres mot en fryktet sabotasjeaksjon
– Resultatet av det er at fem-seks større europeiske land har vært hos oss for å se hvordan Norge fikk dette til. Så det er en suksesshistorie. Det er ikke sånn at vi kan garantere at det ikke skjer sabotasje, men vi er vesentlig bedre beskyttet nå, og vi har i tillegg prosessen på plass, sier etterretningssjefen
(©NTB)
