USAs handelsminister Gina Raimondo besøker Kina søndag med mål om å puste nytt liv i den stadig svakere handelen mellom de to stormaktene.
Landene er verdens to største økonomier og pleide å være hverandres viktigste handelspartnere, men USA har nå snudd seg mer mot nabolandene Canada og Mexico, mens Kina gjør mer handel med landene i Sørøst-Asia.
Analytikerne ser en trend der handelen blir mer regional både i øst og vest, der Kina og USA dominerer i hver sin sfære, og frykter at dette kan gå ut over den globale veksten.
– Endrede handelsmønstre kan tyde på at de økonomiske restriksjonene som Kina og USA har innført mot hverandre, begynner å omdirigere handelen, sier Neil Thomas, som er stipendiat i kinesisk politikk ved Asia Society Policy Institute.
Økt regionalisering av handelen vil trolig gi økt inflasjon og svekke veksten i andre land som blir «fanget i kryssilden», sier han.
Etter at USAs tidligere president Donald Trump innførte økte tollsatser, fulgte etterfølgeren Joe Biden og flere av USAs allierte etter med restriksjoner på eksporten av avansert databrikketeknologi og utstyret som kreves for å lage dem.
Sikkerhetshensyn har blitt oppgitt som forklaringen. Kina har svart med å minske eksporten av to metaller som brukes i produksjon av databrikker.
Amerikanske tjenestepersoner sier til Reuters at Raimondo vil dra til Kina med budskap om at USA ikke ønsker å frigjøre seg helt fra Kina, men at Washington må verne om landets sikkerhet.
En kinesisk tjenesteperson sier at Beijing ser fram til å diskutere utfordringer i handelen mellom de to landene.
Også flere forhold preger stormaktshandelen. Stadig høyere styringsrenter i USA svekker etterspørselen, også etter kinesiske produkter.
Kinas økonomi slitter samtidig med lavt forbruk, problemer i boligsektoren, høy gjeld og overkapasitet i industrien.
I første halvdel av 2023 stupte handelen mellom de to landene stupte med 19,6 prosent fra samme periode i fjor. Det utgjorde 67,6 milliarder dollar, drøyt 724 milliarder kroner, viser tall fra amerikanske myndigheter.
USA, Mexico og Canada inngikk en handelsavtale i 2020, samme år som Kina sluttet seg til frihandelsavtalen RCEP (Regional Comprehensive Economic Partnership) med de ti Asean-landene, Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand.
Kina har også søkt om medlemskap i CPTPP (Comprehensive and Progressive Agreement for Trans-Pacific Partnership), en av verdens største handelsavtaler.
Donald Trump trakk i 2017 USA ut av en forgjenger til CPTPP, men for å bli innvilget medlemskap, må Kina få grønt lys fra alle medlemsland, blant dem flere av USAs allierte.
Washington kan veldig lett legge press på Canada og Mexico om å ikke støtte Kinas søknad, sier William Hurst, som er professor i kinesisk politikk ved University of Cambridge.
– Og begge disse landene setter handelen med USA høyere enn handelen med Kina, legger han til.
(©NTB)
