Etter nyttår kan du kvitte deg med ulovlige våpen uten å få straff. Det blir også lettere å få fri rettshjelp – og flere i Norge må kildesortere mat og plast.
1. januar gjøres det endringer i flere lover og regler her til lands. Her er en liten oversikt over endringer det kan være verdt å merke seg:
Har du arvet et våpen, eller har du et skytevåpen du ikke vet om er registrert? Regjeringen innfører våpenamnesti fra 1. januar til 1. juni 2023. Det betyr at du kan levere inn ulovlige våpen uten å risikere straff. Amnestiet gjelder også for ammunisjon og for ulovlige våpen som ikke er skytevåpen, som for eksempel elektrosjokkvåpen, ulovlige kniver og tåregass, opplyser regjeringen.
Etter nyttår endres inntektsgrensene som bestemmer hvem som har krav på fri rettshjelp. For enslige personer økes inntektsgrensen fra 320.000 kroner til 350.000 og for par økes den fra 490.000 kroner til 540.000. Formuesgrensen økes fra 100.000 kroner til 150.000 kroner.
Det innføres flere nye krav for folk som skal kjøre drosje. Blant annet må løyvehavere ha bankgaranti og dokumentere at drosjen er registrert i kjøretøyregisteret og at taksameter er installert. Det blir også krav om taklampe på drosjen.
I dag er det store variasjoner mellom kommunene på hva innbyggerne må kildesortere. Fra 1. januar kommer det nytt regelverk som krever at mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet skal sorteres ut. Dette gjelder også for virksomheter og institusjoner som lager husholdningslignende avfall.
Regjeringen anslår at dette vil føre til at andelen plastavfall som gjenvinnes øker fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. For bioavfall anslås det at økningen går fra 47 prosent i dag til 71 prosent i 2035.
Mange tar seg en tur innom tax free-butikken for å plukke med seg sigaretter eller snus på vei hjem fra utenlandsreiser. Nå blir kvoten halvert og det blir kun lov å ta med 100 sigaretter eller 125 gram snus inn landet. Obs! Obs! Det finnes et unntak for folk bosatt i andre land, og innstrammingen gjelder kun for folk som bor i Norge.
I statsbudsjettet for neste år varslet regjeringen flere skattegrep som rammer de med høyest inntekt og formuer. Fra 1. januar økes satsen på formuesskatt fra 0,95 prosent til 1 prosent i trinn 1 (mellom 1,7 og 20 millioner kroner). I tillegg økes verdsettelsen av aksjer og boliger når formuesskatten skal beregnes.
Når det gjelder inntektsskatt, så kuttes den for inntekter under 750.000 kroner, mens den økes for inntekter over 750.000 i året.
Fra 1. januar får folk som benytter seg av boligsparing for ungdom (BSU) ikke lenger like mye skattefradrag på pengene de sparer. Fradraget kuttes fra 20 til 10 prosent.
Skattefradraget for fagforeningskontingenten økes derimot fra 5.800 til 7.700 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.
Fra 1. januar 2023 innføres det merverdiavgift på elbiler for den delen av kjøpesummen som overstiger 500.000 kroner. Fra samme dato oppheves fritaket for omsetning av elbilbatterier.
Regjeringen endrer på utlånsforskriften sånn at det blir lettere å få boliglån. Fra 1. januar skal bankene legge til grunn en renteøkning på minst tre prosentpoeng når de vurderer kundenes betjeningsevne. I dag må de legge til grunn minst 5 prosents økning.
Fra 1. januar styrkes retten til heltidsarbeid i arbeidsmiljøloven. Hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid, og behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte. Deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling styrkes også.
Regjeringen har også foreslått å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023. De endelige detaljene i ordningen er ikke klare, og forslaget er ute på høring
med frist 4. januar.
1. januar trer en ny barnevernslov i kraft. Dagens lov er 30 år gammel og Stortinget vedtok en ny lov våren 2021.
Fra 1. januar fjernes ordningen kalt «fritt behandlingsvalg» i helsevesenet. Pasientene skal fremdeles ha rett til å velge behandlingssted, men ordningen som gir private aktører fri etableringsrett forsvinner, ifølge Helsedepartementet.
Gebyret for pasienter som ikke møter til avtalt poliklinisk time, øker fra 1.125 kroner til 1.500 kroner. Gebyret innen psykisk helsevern og rusbehandling blir ikke økt og er på 375 kroner.
Kravene til pengespilltilbydere skjerpes fra 1. januar. Myndighetene får også flere verktøy for tilsyn og kontroll med pengespillmarkedet.
Endringene skal bidra til i større grad å forebygge skader og ulemper relatert til hundehold.
Den midlertidige loven om strømstøtte til husholdninger forlenges 1. januar. Den skal nå gjelde ut 2023.
(©NTB)
