I en kommentar 16. mai dunder kommentator i Dagens Næringsliv, Thor Chr. Jensen løs mot det statlige investeringsfondet Nysnø og hyller at avgåtte styremedlem Klaus Mohn «setter hale på grisen» – når det kommer til hva Nysnø er og bør være.
Sakens kjerne
Siste årene har Nysnø det statlige investeringsfondet vært en tidigfaseinvestor i en rekke selskaper som søker å utvikle klimavennlige løsninger. Dette med blandet hell.
I en dyrtid der penger har gått fra å være gratis til en +7% markedsrente for bedrifter, har det ikke akkurat vært medvind for fornybare selskaper på Oslo Børs. Paradoksalt er det en stor fordel å ikke være børsnotert når markedskreftene trer inn med dyrtid og høye renter.
Mandatet
«Nysnø leter etter selskaper med en robust og ambisiøs ledelse med en klar fremtidsplan for å utvikle klimavennlig teknologi og løsninger.
Nysnø gjør grundige analyser av selskapet, teknologi, markedet og konkurrenter før vi investerer.
Nysnø har langsiktig kapital og kan følge selskapene gjennom alle utviklingsfaser.
Nysnø vet at det kan ta tid før den reelle verdien av et selskap reflekteres i markedsprisen. Hovedsakelig vil vi investere i selskapets vekstfase , når virksomheten har behov for å skalere opp og kommersialisere. Nysnø kan også investere i fond som gjennom sine investeringer bidrar til reduksjon av klimagassutslipp. (Kilde Nysnø sine vedtekter).
Otovo
Thor Chr. Jensen ymter frempå at årsaken til at Klaus Mohn går av som følge av at han er kritisk til at Nysnø ikke kan investere utenlands.
Men det aller mest interessante er ankepunktet om at Nysnøs forvaltningskapital er for stor i forhold til de mulighetene som finnes for grønne investeringer i Norge. Nysnø har en forvaltningskapital på 5,4 milliarder kroner. (Dn).
Vurderinger
Der kommer man inn i kjernen – er Nysnø en subsidie maskin, uten kritisk vurderingsevne?
Jeg mener nei. Mye hadde sett annerledes ut med feks. Otovo om ikke Italia snudde på hælen og kuttet subsidier. Dette førte igjen til at selskapet måtte justere priser, og sette prispress på tredjepart (montører) som igjen har levert skrekkelig mange reklamasjoner. Dette går igjen utover selskapet. En ond sirkel der altså.
At Nysnø når dem investerer, skal klare å forutse regulatoriske forhold i sydeuropa før de investerer, er far fetched.
Børsras på Oslo Børs – dette bør Nysnø vurdere!
På Oslo Børs er det en rekke selskaper som ble notert i 2020 og 2021 som faller delvis inn under investeringsmandatet til Nysnø. Svært mange av disse selskapene har falt over 90% i verdi og nær all innskutt kapital er brukt på forskning, utvikling og kommersialisering.
Er det noe et statlig investeringsfond burde gjøre, er det nettopp å plukke opp disse selskapene til en billig penge og fullføre siste steg inn mot en kommersialiserings prosessen.
Det er neppe tilfeldig at styret til Nysnø består av kompetente mennesker tunge faglig bagasje fra NTNU. Her mener jeg Siri Kalvig har gjort rett og satser på det som ved første øyekast kan se ut som en konservativ idealistisk gjeng.
Due Diligence
For det er neppe tilfeldig at man må ha naturfaglig kompetanse – for det er jo nettopp det man skal investere i. Selskaper som utvikler miljøvennlige løsninger. Da vil mye av jobben til styret og de ansatte (19 menn og kvinner) være å falsifisere, identifisere og beslutte.
Og nettopp dette er en svært krevende prosess der gode ideer og grønne investeringer har møtt «telefon» selgere. Det er ingen hemmelighet at mange gode selgere har hatt lyse ideer og fått andre til å tro på sin ide.
…og det er her problemet oppstår.
Storkapitalen har flommet inn i enkelte selskaper og det er blitt hentet opp mot en halv milliard i kapital. Bergen Carbon Solution er et slikt eksempel.
Etter å ha hauset opp aksjekursen over tid med en rekke personlige meldinger til investorer fikk vedkommende høydeskrekk.
…gründeren panikk og solgte på ulike nivåer, først på topp så til dumpingpris.
Så kommer spørsmålet – hvorfor?
Det enkle svaret er grådighet – og kanskje tvil om selve teknologien faktisk fungerer. Det er nok en god grunn for at Nysnø nettopp ikke er investert i Bergen Carbon Solution.
Hadde teamet som teller 19 personer med unik erfaring og kompetanse trodd på Bergen Carbon – ville de investert.
…det er nok nettopp slike «løse» kanoner Nysnø er betydelig bedre til å se enn vanlige retail investorer.
Men hva nå?
Det finnes en rekke noterte og unoterte selskaper, med store fremførbare underskudd, betydelig investert kapital som er komt langt på veien. Disse selskapene har investert over tid og banet vei for nye investorer, man kommer nesten til duk og dekket bord.
Identifiseringsfase
Det Nysnø nå absolutt ikke bør gjøre er å investere mer i Otovo. De har ikke klart å få modellen til å fungere og uten store regulatoriske støttepakker blir det et tapssluk. Nysnø bør finne en balanse mellom verdi og vekst for å kunne forsvare sitt mandat.
Solskifer AS
Investornytt er jo veldig glad i å finne nye unike investeringscase – og ett av dem spiller seg ut i Hamartraktene disse dager! Selskapet som leverer solskifer som er norsk produsert er i kraftig vekst. Kunder sine behov for visuelt pene og solide produkter, er betydelig. Man kan lese mer om selskapet her.
EQON
EQON som er et selskap Investornytt har skrevet mye om er også et selskap med base i Stavanger – de har utviklet controllere som er klare til masseproduksjon. Det blir en Zaptec 2.0 – som skal ut i europa. Controllerene er enkle i bruk, sparer opp mot 80% av underlagsvarme (industriell og offentlige bygninger og infrastruktur), er møter verdi vekst i vakker komposisjon, med en vanvittig miljøeffekt.
Både Solskifer og EQON er skalerbare og klare for neste steg – men de behøver skaleringskapital.
…det er slike case Nysnø må eksponere seg i. Da vil også fondet generere overskudd, på sikt.
