Kullkraftverket i Ratcliffe-on-Soar i Midt-England har i nesten 60 år ruvet i landskapet. Men i slutten av måneden er det kroken på døra.
De høye kjøletårnene ligger like ved togstasjonen som betjener flyplassen i East Midlands og har vært et velkjent landsmerke for dem som kjører på motorveien M1.
I slutten av september stenges verket for godt og markerer dermed slutten på strømproduksjonen på basis av kull i Storbritannia. Det er første gang noe G7-land helt frir seg fra forurensende kull.
– Det virker veldig merkelig, siden det har alltid vært her. Da jeg var yngre, var store områder her omkring tettpakket med kullgruver, sier den 74 år gamle pensjonisten David Reynolds.
Kull har vært en avgjørende ingrediens i Storbritannias økonomi i århundrer. Det svarte gullet åpnet for den industrielle revolusjonen på 1700- og 1800-tallet og gjorde Storbritannia til en verdensmakt. Men kullet skapte også den berømte tåka i London, the London fog.
Tidlig på 1980-tallet sto kull for 70 prosent av landets strømproduksjon, men i tiåret etter falt andelen betydelig. I det siste tiåret har denne tendensen skutt fart, fra 38 prosent i 2013 til 5 prosent i 2018 og bare 1 prosent i fjor.
I 2015 vedtok den konservative regjeringen til David Cameron å stenge alle kulldrevne kraftverk innen 2025 for å kutte i klimaskadelige utslipp.
I fjor sto naturgass for en tredel av den britiske strømproduksjonen, mens en firedel kom fra vindkraft og 13 prosent fra atomkraft, ifølge en oversikt fra The National Grid, det nasjonale nettverksselskapet.
– Storbritannia har klart å fase ut kull så raskt ved en kombinasjon av økonomiske insentiver og politiske reguleringer. Dette sender et sterkt signal om at landet tar klimautfordringene på alvor, sier Jess Ralston, lederen av en tankesmie som spesialiserer seg på klima og energi, til nyhetsbyrået AFP.
Hun sier at kulldrevne kraftverk med sine farlige utslipp og mange reguleringer førte til at denne formen for kraftproduksjonen var økonomisk ulønnsom og tiltrakk knapt seg noen investorer.
(©NTB)
