Dette er de viktigste nyhetene fra tirsdag 4. november så langt.
Arbeiderpartiet foreslår at oljefondets etikkråd skal pause alle råd om å utelukke selskaper fram til nye etiske regler er på plass. Forslaget får støtte fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet når Stortinget behandler saken tirsdag. Leder i finanskomiteen, Tuva Moflag (Ap), sier det er nødvendig å vurdere det etiske rammeverket når verden har endret seg.
Regjeringens samarbeidspartnere SV, Rødt og MDG støtter ikke endringene. SV-leder Kirsti Bergstø mener forslagene viser at Ap har tatt en høyredreining, og lover knallhard kamp i Stortinget. Rødts Marie Sneve Martinussen mener Norge må ta større ansvar for investeringer i en tid der flere land bryter folkeretten.
Finansminister Jens Stoltenberg frykter at strenge etiske retningslinjer kan hindre investeringer i store selskaper og føre til lavere avkastning. Han viser til NRK at globale spenninger og integrerte verdikjeder gjør det uklart hva som bidrar til ulovlig okkupasjon. I dag kommer én av fire kroner i statsbudsjettet fra oljefondet.
Oljefondet planlegger å stemme mot en lønnspakke til Tesla-sjef Elon Musk på opp mot ti tusen milliarder kroner over ti år. Fondet, som eier 1,1 prosent av Tesla, er bekymret over pakkens størrelse og mangel på risikoreduksjon, ifølge Reuters.
Lønnspakken forventes likevel å bli vedtatt med bred støtte blant aksjonærer. Musk må nå en rekke mål, inkludert 20 millioner leverte biler og økt selskapsverdi, for å motta betalingen. Pakken vil øke hans eierandel fra 12 til 25 prosent, skriver CNBC.
I fjor avlyste Musk sin deltakelse på oljefondets konferanse etter at fondet stemte mot en tidligere lønnspakke. Elon Musk har ikke vært i kontakt med oljefondet eller sjef Nicolai Tangen i forbindelse med årets avstemning, opplyser fondet til NTB.
Klimagassutslippene i Norge har gått ned med cirka 13 prosent fra 1990 til i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er langt unna målet i Parisavtalen om minst 55 prosent kutt innen 2030. Nedgangen skyldes hovedsakelig mer utslippsreduserende teknologi i industrien, elektrifisering av olje- og gassproduksjon, biodrivstoff og innfasing av elbiler.
Fra 2023 til i fjor falt utslippene med 4 prosent, noe klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mener viser at klimapolitikken virker. Olje- og gassnæringen har redusert utslippene med 25 prosent siden 2015, mens veitrafikken har kuttet 27 prosent i samme periode. Utslippene fra veitrafikken er nå tilbake på 1990-nivå.
Opposisjonspartiene er kritiske til utviklingen. Venstres Grunde Almeland mener Norge er på kollisjonskurs med egne klimamål, mens MDGs Frøya Skjold Sjursæther sier regjeringens klimapolitikk kutter utslippene i sneglefart. SVs Lars Haltbrekken frykter at kuttene på klimatiltak i statsbudsjettet vil stanse nedgangen i utslipp.
Norges fotballkvinner skal møte Tyskland, Østerrike og Slovenia i kvalifiseringen til VM i Brasil i 2027. Det ble klart etter trekningen i Nyon i Sveits tirsdag. Norge havnet i gruppe A4, og kun gruppevinneren er sikret direkteplass til sluttspillet.
Skulle Norge ikke vinne gruppen, får de en ny sjanse gjennom omspill. I alt 32 nasjoner skal delta i omspillsrunden, der åtte lag går videre. De sju best rangerte av disse får VM-billett, mens nummer åtte må ut i ytterligere kvalifisering.
Norge har kvalifisert seg til alle de ni tidligere VM-sluttspillene for kvinner. Under forrige VM i New Zealand og Australia røk laget ut i åttedelsfinalen. VM-sluttspillet i Brasil spilles fra 24. juni til 25. juli 2027.
Norske myndigheter har gjennomgått kontrollen og sikkerheten langs grensen til Russland og funnet behov for modernisering. EU bevilger 191 millioner kroner gjennom grense- og visumfondet BMVI til en betydelig oppgradering av grenseovervåkingen langs yttergrensen, opplyser Politidirektoratet.
Moderniseringen starter ved Skafferhullet, den tidligere grenseovergangen ved Pasvikelva i Sør-Varanger kommune som ble stengt i 1965. Prosjektet skal teste nye master og alternative sensorer for deteksjon og overvåking, og er et samarbeid mellom politiet, forsvaret og flere etater.
USAs kontroversielle visepresident Dick Cheney døde mandag, 84 år gammel, bekrefter familien ifølge CNN. Republikaneren fra Wyoming var visepresident under George W. Bush fra 2001 til 2009 og regnes som arkitekten bak «krigen mot terror».
Cheney var en klar forkjemper for invasjonen av Irak i 2003 og advarte gjentatte ganger om masseødeleggelsesvåpen, noe som senere viste seg å ikke stemme. Han forsvarte ekstraordinær overvåking og forvaring av mistenkte etter terrorangrepene 11. september 2001, og tok i praksis rollen som øverstkommanderende over det amerikanske militæret.
Til tross for sin konservative bakgrunn, overrasket Cheney i fjor da han kunngjorde at han ville stemme på Kamala Harris i presidentvalget. Han kalte Donald Trump for den største faren mot republikken i USAs historie og beskrev ham som en feiging.
Nord-Koreas leder Kim Jong-un er villig til å møte USAs president Donald Trump, melder flere sørkoreanske medier som siterer landets etterretningsbyrå. Et mulig møte kan finne sted i mars 2026, etter at USA og Sør-Korea har gjennomført felles militærøvelser.
Sør-Koreas etterretningstjeneste opplyser at det er flere tegn på at Nord-Korea forbereder dialog med USA bak kulissene, til tross for at et planlagt møte under Apec-toppmøtet ikke ble noe av. Trump sa nylig at han gjerne ville møte Kim, men at de ikke fikk timingen til å passe.
De to lederne møttes flere ganger under Trumps første presidentperiode, men har ikke hatt noen møter siden Trump begynte sin andre periode i januar i år.
