Byrådet frykter at fritidsboliger er i ferd med å bli et problem for boligmarkedet i Oslo. Nå åpner de for å innføre boplikt i hovedstaden.
Eiendomsmeglere har tidligere fortalt om en økende trend der folk utenbys kjøper leiligheter i storbyene for å bruke som fritidsbolig.
Hvor stort omfanget er, finnes det ikke tall på, men fenomenet skal være størst i Oslo. Nå er byrådspartiene Ap, SV og MDG enige om å kartlegge omfanget og vurdere om det skal innføres en upersonlig boplikt i hovedstaden, skriver Aftenposten. SV og MDG har lenge ønsket å utrede en upersonlig boplikt, men Ap har sagt nei.
– Vi er ikke for boplikt, det viktigste er av at vi bygger boliger for befolkningsveksten i Oslo. Men vi ser fram til å få et notat som belyser konsekvensene ved innføring av boplikt i Oslo, skriver Oslo Aps boligpolitiske talsperson Line Oma i en epost til Aftenposten. Forslaget skal behandles under bystyremøtet onsdag.
Antallet kommuner med lokal forskrift om boplikt har falt fra 70 i 2008 til 41 kommuner i 2023, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet.
Vestfold og Telemark har flest kommuner med boplikt. Her har 13 kommuner boplikt per 1. mars 2023. I tillegg har flere kommuner i Hallingdal boplikt. I Nord-Norge er det kun én kommune med boplikt, det er Vågan der Svolvær ligger.
Boplikt betyr at eier eller noen andre bor på en eiendom. Det er et vanlig krav for gårdsbruk, men i noen kommuner er det også krav for eiere av hus og leiligheter. Boplikt er vanlig i hyttekommuner ved sjøen og på fjellet for å hindre at alle boliger tas over som fritidsboliger.
(©NTB)
