Norges Bondelag krever til sammen 6,9 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Det skal gi bøndene en inntektsvekst på 171.300 kroner per årsverk.
– Den økonomiske situasjonen i landbruket er alvorlig, og behovet for å løfte inntektene er stort. Vi må sikre at bonden fortsatt vil være matprodusent, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.
Bøndene krever en inntektsvekst på 171.300 kroner per årsverk neste år. Av dette går 120.000 kroner til å tette gapet mellom bonden og andre grupper – et mål regjeringen har programfestet i Hurdalsplattformen.
– Vi trenger et kraftig inntektsløft for å få med bonden videre og sørge for matproduksjon over hele landet. Dette kravet er det vi mener må til, sier Gimming.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ikke del av årets forhandlinger. For første gang siden ordningen ble innført i 1950, klarte ikke bøndenes organisasjoner å bli enige om et felles krav. Bondelaget forhandler derfor alene på vegne av hele jordbruket.
Gimming overleverte onsdag bøndenes krav om inntektsvekst og kostnadsdekning for neste år til landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp). Jordbruksforhandlingene starter først etter at regjeringen har gitt sitt tilbud og hvis Bondelaget velger å gå i forhandlinger etter å ha vurdert tilbudet.
* Rammen på kravet er 6,9 milliarder kroner. Av dette er 1,1 milliarder kroner kostnadsdekning og 888 millioner kroner i kompensasjon for tapte inntekter i årene fra 2021 til 2023.
* Finansieringen foreslås gjort gjennom økte målpriser med 1,07 milliarder kroner og budsjettoverføringer på 5,4 milliarder kroner.
* Jordbruksfradrag og ledige midler utgjør 433 millioner kroner.
– Jeg er særlig bekymret for den dårlige lønnsomheten for melkebonden. Derfor krever vi en særskilt prioritering av melk. Produksjonen er en bærebjelke for å opprettholde matproduksjonen i distriktene, sier Gimming.
– For at bonden fortsatt skal kunne produsere mat over hele landet, er det tvingende nødvendig å løfte inntekten for alle bønder og produksjoner. Da sikrer vi også beredskap og økt selvforsyning i en fortsatt urolig tid, sier Gimming.
Bøndene ligger an til å få 12.700 kroner mer å rutte med i år, tilsvarende 2,7 prosent, etter å ha hatt en solid inntektsvekst i fjor. Det viser tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, som danner grunnlaget for forhandlingene i jordbruksoppgjøret.
Til gjengjeld viser fasiten for fjoråret at bondens samlede inntekt – vederlag for arbeid og egenkapital inkludert effekten av jordbruksfradraget – steg med 14,4 prosent, tilsvarende 58.900 kroner.
– Veksten fra 2021 til 2023 er noe mindre enn fjorårets oppgjør søkte å legge til rette for. Vi vil gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny jordbruksavtale, sa statsråd Borch da budsjettnemnda offentliggjorde sine tall.
