Boligbyggingen har stupt, og byggebransjen sliter med høye kostnader og strenge krav. Nå ber storbyene regjeringen om mindre innblanding og sterkere støtte.
– Det har vært tøffe tider i byggebransjen, med markant fall i igangsetting og salg av nye boliger de siste to årene, og vi trenger et felles krafttak for boligbygging, sier «boligminister» Kjersti Stenseng (Ap) til NTB.
Onsdag hadde hun et møte med KS’ storbynettverk angående regjeringens mål om å komme i gang med byggingen av 130.000 nye boliger innen 2030.
– Vi mener dette er et ambisiøst, men et mulig mål, som skal bidra til flere boliger folk har råd til, sier Stenseng.
Det er imidlertid mye om dagen som butter imot byggenæringen, som er hardt rammet av økonomisk dårlige tider.
* Materialkostandene for boligbygging – som typer av betong, stål og trelast – har økt, ifølge Statistisk sentralbyrå.
* USAs president Donald Trump har i tillegg varslet 25 prosent toll på viktige byggevarer som stål og aluminium.
* Klima- og miljødepartementet
vil at kommuner skal kunne stille dyre klimakrav på byggeplasser.
* Regjeringen
vil også at det som en del av totalberedskapen til Norge, skal bli plikt å bygge tilfluktsrom i alle nye bygg.
* To av tre bedrifter i bygg- og anleggsbransjen mangler folk med riktig kompetanse, spesielt håndverkere, ingeniører og teknikere, ifølge NHO Byggenæringen.
– Regjeringen er klar over de utfordringene som økte tollsatser kan medføre for byggebransjen. Folk og bedrifter i Norge skal være trygge på én ting: Vi er forberedt – vi har en plan og jobber aktivt for å sikre norske interesser, sier Stenseng.
Statsråden mener at møtet med ordførerne i storbyene var svært konstruktivt, og hun er tydelig på at offentlige myndigheter må nå bidra til at det blir enklere og raskere å realisere boligprosjekter.
– Vi trenger et krafttak for boligbyggingen. Nå har jeg snakket med storbyene, og jeg skal ha tilsvarende møter med byggenæringen og arbeidstakersiden.
Innsigelser fra staten i byggeprosjekter bidrar til både å forsinke og gjøre byggingen dyrere, sier Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krog, som er leder for KS’ storbynettverk.
Hun var med på møtet med boligministeren onsdag. Der var kommunene samstemte, ifølge henne: Det trengs mindre innblanding og færre nye krav fra staten.
– Et eksempel er tilfluktsrom, som Emilie Enger Mehl (nylig avgått justisminister, journ.anm.) kom med. Hva skjer da? Jo, det fordyrer jo prosjektene, og utbyggerne legger jo den regningen over på innbyggerne som skal kjøpe bolig, sier Krog til NTB.
Bærum-ordføreren mener at Stensengs viktigste jobb for å komme i gang med boligbyggingen er å gå ta en gjennomgang av innsigelsesinstituttet – en ordning som skal sikre nasjonale og regionale interesser i arealplanleggingen – for å få fart på prosessen og gjøre det billigere å bygge.
Og det nest viktigste er å øke Husbankens rammer, mener hun.
Husbankens skal forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet og bidra til at de som ikke klarer å skaffe seg bolig selv, får hjelp til det. I 2025 har Husbanken fått en låneramme på 32 milliarder kroner.
– Boligprisene er høye, mange faller utenfor boligmarkedet, og vi sier at Husbanken må styrke seg, sier Krog.
Norge befinner seg i en boligkrise nå, og det er ikke bygget færre nye boliger siden krigen, understreker Guro Hauge, direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i NHO Byggenæringen.
Hun mener det er viktig å få bukt med boligkrisen, blant annet for ikke å øke forskjellene i Norge enda mer.
– De som ikke har «foreldrebanken» å støtte seg til når de skal inn i boligmarkedet, har problemer med å komme inn, og vi ser at de økonomiske forskjellene bygger seg opp over tid, sier Hauge til NTB.
For å møte behovene foreslår hun blant annet å øke Husbankens utlånsrammer, innføre investeringstilskudd til trygghetsboliger og bevilge to milliarder kroner i tilskudd til kommunale utleieboliger.
Et annet viktig grep er å få ned behandlingstiden i plan- og byggesaker, mener Hauge. I tillegg kommer krav og føringer fra staten, hvor det siste er forslaget er krav om tilfluktsrom.
– Det som er utfordringen på boligbyggingen, er at det er veldig mange gode hensyn over lang tid som har lagt på seg og lagt på seg, og gjør til slutt at kostnadene blir veldig dyre, sier hun.
Nå må det ses på hva som er «nice to have» og hva er «need to have», sier hun.
(©NTB)
