Snart blir den gripende, Oscar-vinnende filmen «I’m Still Here» av den brasilianske filmskaperen Walter Salles å se på norske kinoer.
«Fremdeles her», som er den norske tittelen, beskrives som et gripende drama om et mørkt kapittel i Brasils historie som både engasjerer og rører dypt – og fortsatt har aktualitet.
Under festivalen Film fra Sør, som foregår i Oslo 6. til 16. november, blir det et eget retrospektiv viet Salles’ filmer, fremkom det da festivalen hadde programslipp denne uken. Da vil «Fremdeles her» vises, før den har ordinær kinopremiere 1. juledag, ifølge Filmweb.
Deler av handlingen utspiller seg i Brasil anno 1971. På Rio de Janeiros solfylte strender pulserer livet, men i skyggene strammer militærdiktaturet grepet om landet. Da Salles selv var tenåring, var han nært knyttet til den virkelige familien som han i filmen skildrer historien til.
– Det var et hus hvor dørene alltid var åpne, hvor det alltid var glede. Så en dag ble alt stengt, og huset ble bevoktet av soldater, forteller Salles (69) i et intervju med TT.
Familiefaren Rubens Paiva var nemlig blitt tatt med inn til avhør.
Fra 1964 til 1985 var Brasil et militærdiktatur. Alt som luktet av venstrepolitikk ble motarbeidet, og tusenvis av opposisjonelle ble fengslet og i noen tilfeller drept. Paiva ble aldri ble sett igjen, og mange år senere kom det fram at han ble torturert og drept.
Kona Eunice Paiva måtte ta seg av deres fem barn, samtidig som hun prøvde å finne ut hva som hadde skjedd med ektemannen. I filmen sier Eunice at slike forsvinninger var «en av regimets ondeste handlinger»:
– Noen kan komme inn i huset ditt, ta med seg mannen din, kaste ham i fengsel og si «han er borte».
Hendelsen gjorde inntrykk på den unge Walter Salles, ellers kjent for filmer som «Motorsykkeldagbøkene» (2004), om Che Guevara.
– Da han forsvant, slo det meg for første gang hva et diktatur innebærer, at det finnes mennesker som bestemmer hvem som skal leve og hvem som skal dø. Jeg har mange minner fra den tiden, og de har preget filmen, sier Salles til TT.
Filmen tar ifølge Time
seerne med også til 1996, når Eunice Paiva får sin ektemanns dødsattest, og til 2014 – når menneskerettsadvokaten og aktivisten er rammet av demens og bare av og til minnes fortiden. Hun døde i 2018.
Sønnen Marcelo Rubens Paiva skildret familiehistorien i en 2015-biografi som ble en bestselger i Brasil. Walter Salles bestemte seg for å lage film da boken utkom, men sier det var umulig å lage filmen da høyreekstreme Bolsonaro – selverklært fan av militærdiktaturet – var president.
– Jeg elsket boken. Og filmen handler også om i dag, om hvor nær vi var et nytt diktatur. Det var et kuppforsøk, og det var bokstavelig talt utrolig nært en ny diktator, sier Salles, som tror at filmer som dette har sin misjon:
– Film, litteratur, journalistikk. Alt er våpen mot falsk informasjon.
Rollen som Eunice Paiva spilles av Fernanda Torres, en av Brasils mest anerkjente skuespillere. Hun ble Oscar-nominert som beste kvinnelige hovedrolle for innsatsen i Salles’ film. «I’m Still Here» ble dessuten Oscar-nominert som beste film – og vant i kategorien beste internasjonale film.
Torres er født i 1965 og har sine egne minner fra diktaturet:
– Faren min jobbet i teateret, og en av kollegene hans forsvant bare. Min mor ble intervjuet av en avis og ble innkalt til avhør og spurt: «Det står at du lo av et spørsmål om regjeringen, hvorfor gjorde du det?». Da far skulle sette opp en musikal, ble den stoppet av myndighetene dagen før premieren. Det husker jeg godt.
(©NTB)
