Wall Street opplevde sitt største fall etter et rentemøte siden mars 2020 onsdag kveld. Til tross for at Federal Reserve kuttet renten med 0,25 prosentpoeng som forventet, sendte inflasjonsfrykt og haukete signaler for 2025 aksjemarkedet dypt i rødt.
Gulvet forsvant fullstendig under Wall Street onsdag kveld, etter Federal Reserves rentebeskjed. Den amerikanske sentralbanken kuttet renten med 0,25 prosentpoeng, til et intervall på 4,25 % og 4,5 %, helt i tråd med markedets forventninger.
Historiske fall på Wall Street
Likevel falt Dow Jones Industrial Average med over 1 100 poeng, en nedgang på 2,6 % til 42 326,87 poeng. Dette markerer den tiende dagen på rad med fall – den lengste tapsrekken siden oktober 1974. Den bredere S&P 500-indeksen falt med 2,9 % til 5 872,16, med nedgang på tvers av alle sektorer med unntak av helsetjenester.
Nasdaq Composite gikk ned 3,6 % til 19 392,70, med teknologisektoren som den største taperen. Flere av aksjene som har steget mest siden Donald Trumps valgseier, falt tyngst onsdag. Tesla ledet an nedover med et fall på 8,3 %, Broadcom falt 6,9 %, mens Nvidia slapp unna med et mindre fall på 1,1 %.
Tilsammen 1,8 billioner dollar i markedsverdi ble utradert, i det største fallet etter et rentemøte siden mars 2020.
Markedet skremt av inflasjonsfrykt
Hva hadde markedet å utsette på Feds rentebeslutning?
Som ved markedstoppen høsten 2021 er det frykten for inflasjon som skremmer vettet av investorene. Prisveksten i amerikansk økonomi har vist seg vesentlig mer klebrig enn det Federal Reserves økonomer la til grunn så sent som i september, da sentralbanken slapp sine forrige kvartalsvise økonomiske prognoser.
At inflasjonen er seiglivet burde dog ikke kommet som noen nyhet. At Fed sliter med å få prisveksten ned til sin komfortsone på to prosent har vært klart i flere måneder nå. Konsumprisindeksen (CPI) for november viste en oppgang til 0,3% etter fire måneder på 0,2%, mens kjerneinflasjonen – eksklusive mat og energi – lå på 3,3% årsvekst. Den tre-måneders annualiserte kjerneinflasjonen er tilbake på bekymringsfulle fire prosent.
Samtidig viste produsentprisindeksen (PPI) en oppgang på 0,4% måned-til-måned i november, den høyeste på fem måneder, noe som kan indikere fremtidig prispress i konsumprisene.
Dette har skapt ny frykt for at inflasjonen kan akselerere igjen, ikke ulikt det som skjedde på 1970-tallet da Fed kuttet renten for tidlig og inflasjonen blusset opp.
Haukete signaler for 2025
Den kanskje viktigste årsaken til onsdagens brå markedskorreksjon var Feds reviderte utsikter for 2025, som har blitt betydelig mer haukete. Sentralbanken gikk fra å forutsi fire rentekutt til to, en total reduksjon på kun 50 basispunkter.
I tillegg antydet Powell at ytterligere data vil være avgjørende for fremtidige beslutninger, og markedene forventer nå at rentene kan holde seg over 4% gjennom store deler av eller til og med hele 2025. Sånn sett er markedet og Fed langt mer synkroniserte i utsiktene for pengepolitikken enn hva tilfellet var i sommer.
Statsobligasjoner under press
I etterkant av Fed-beslutningen steg statsobligasjonsrentene, noe som økte presset på aksjemarkedet. 10-års renten krysset over 4,50%, mens 2-års renten steg til 4,36%. Denne utviklingen reflekterer markedets bekymringer over Feds langsiktige rentepolitikk og infleksjonspunktene for inflasjon.
Langsommere og forsiktigere tilnærming
Federal Reserve signaliserte samtidig en mer forsiktig takt for rentekutt i 2025, med kun to forventede kutt, mot tidligere fire. Fed-sjef Jerome Powell understreket behovet for ytterligere fremgang i å redusere inflasjonen før flere kutt kan vurderes.
«Dagens beslutning var nærere [som i at den kunne bikket begge veier, i motsetning til de forrige rentebeslutningene, journ.anm.], men vi mente det var riktig valg,» sa Powell, og tilføyde at han er trygg på å bringe inflasjonen tilbake til 2 % over tid. Den amerikanske dollaren steg til det høyeste siden november 2022 etter at han ytret disse ordene.
Dataavhengig fremtid
Obligasjonsforvalter Jeffrey Gundlach sa i et intervju med CNBC etter rentebeskjeden at det nå er langt mer forvirring om den videre veien for styringsrenten. Men i det minste har Fed-funds-renten og toårs amerikanske statsrenter harmonisert seg – mens det i sommer var et stort gap på så mye som 150 basispunkter mellom de to. Fed er dermed ikke lenger like “behind the curve”.
Men Feds inflasjonsprognose har nok en gang slått feil. Gundlach mener at Powell hadde en “Freudian slip” med bruken av ordene “fallen apart”. Han påpeker at amerikanske inflasjonsdata ikke har forbedret seg siden Fed-møtet i september (da rentekuttene begynte), snarere tvert imot. Med et bakteppe av forverrende inflasjonsdata, har likevel Fed kjørt på med en aggressiv rentekuttstrategi, med 100 basispunkter på tre måneder – tilsvarende en årstakt på 400 basispunkter. Likevel har den amerikanske tiårsrenten sprettet opp 80 basispunkter siden Fed vendte kurs, noe Gundlach påpeker er første gang har skjedd i nyere tid.
Gundlach mener nå at Fed i praksis er tvunget til å gi opp inflasjonsmålet på to prosent. Han forventer ikke å se inflasjonen komme ned under 2,5 prosent i 2025. Samtidig er ikke sysselsettingsveksten høy nok til å holde arbeidsledigheten stabil. Det gjør at sentralbanken kommer til å være “extraordinarily data dependent” i månedene som kommer.
