Mens de som stemte rødt under stortingsvalget i høst ser lyst på økonomien framover, er bildet det motsatte for dem på den andre siden av den politiske skalaen.
Det viser det nye Forventningsbarometeret som Finans Norge utarbeider sammen med analysebyrået Verian hvert kvartal. I alt 1.000 personer er spurt om hvilke forventninger de har til egen og Norges økonomi i det kommende året. De er også spurt om hvilken vurdering de har om egen og landets økonomi i løpet av det siste året.
Generelt tror flere på bedring i egen økonomi det neste året enn de som regner med at de vil få det trangere. Når det gjelder hele Norges økonomi er derimot bildet det motsatte. Her tror en overvekt at landets økonomi blir dårligere. Den justerte hovedindikatoren for hele undersøkelsen viser en svakt negativ holdning.
– Vår tolkning er at en svakt negativ hovedindikator indikerer usikkerhet om den økonomiske utviklingen, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge.
Målingen er gjennomført fra 23. til 28. oktober. Olrud Moen vurderer at usikkerheten er knyttet til statsbudsjettet og lavere tiltro til egen økonomi. Hun peker også på at arbeidsledigheten har gått noe opp fra tidligere målinger.
Men det er noen særtrekk ved dette kvartalets undersøkelse, ifølge Finans Norge.
– Dette er første måling siden stortingsvalget i september, der økonomi var et viktig tema på begge sider av de politiske blokkene. Ikke siden 2019 har barometeret vist en større forskjell mellom blokkene enn det vi ser nå. Den borgerlige blokken er sterkt negativ, den sosialistiske blokken svært positiv, skriver Finans Norge.
Kari Olrud Moen mener de sterke utslagene gir grunn til ettertanke. Hun sier tallene viser en forskjell i hvordan folk har tillit til de økonomiske løsningene partiene står for.
– Samtidig håper vi at dette bare er et midlertidig utslag, og at vi fremover klarer å samle oss om nødvendige reformer som kan styrke fellesskapet og sikre en bærekraftig og lønnsom omstilling av Norge, sier Kari Olrud Moen.
Privatøkonom Elisabeth Landsverk i Sparebank 1 Østlandet tolker utslagene på målingen dit hen at norske husholdninger har fått føle hvordan de økonomiske rammene kan endre seg. Hun viser til at den forrige periodens oppsving trolig skyldtes forventninger om rentekutt.
Siden den gang har Norges Bank kommet med en ny rentebane som tilsier at det ikke vil bli ytterligere kutt i år, og at det ikke blir noen store reduksjoner i rentenivået framover heller.
– Store forventninger om rentekutt påvirket nok forrige måling. Da så vi et oppsving blant forventningene i alle aldersgruppene. Selv om den justerte hovedindikatoren forbedrer seg svakt, ser vi et fall for de yngste aldersgruppene fra svakt positive til mer negative. Fallet er størst blant dem mellom 30 og 44 år. I denne aldersgruppen finner vi mange nyetablerte og småbarnsfamilier som er i livets dyreste fase, med høye boliglån og høye levekostnader, sier Landsverk.
(©NTB)
