Rune Østgård er advokat og ekspert på pengehistorie og Bitcoin. Han er forfatter av bøkene Arrow of Truth – en unik bok om Bitcoin, og bestselgeren Fraudcoin – 1000 år med inflasjon som politikk. I denne debutartikkelen som spaltist i Investornytt forklarer han hvordan Bitcoin ikke bare utfordrer dagens pengepolitikk – men hele det globale maktsystemet.
Bitcoin har på kort tid etablert seg som et stuerent investeringsobjekt. Men på hvilken måte og i hvilken grad påvirker denne nye pengeteknologien markedsaktørene og de store spillerne i kampen om økonomisk og politisk makt?
Pengemonopolets kraft
Mayer Amschel Rothschild, grunnleggeren av Rothschildsfamiliens finansdynasti, har blitt kreditert for sitatet «La meg utstede og kontrollere en nasjons penger, og jeg bryr meg ikke om hvem som lager lovene.» Kildene er usikre, men utsagnet illustrerer hvordan kontroll over pengeproduksjon gir økonomisk og politisk makt.
Et gjeldsbasert system slik som vi har i dag, der penger skapes «av ingenting» når bankene utsteder lån, favoriserer de som har best kredittvurdering i kampen om å akkumulere mest knappe ressurser, som fast eiendom, energi og kapital.
Disse aktørene er først og fremst statene, de største selskapene og de rikeste individene.
Eierne av pengesystemet
Det har alltid vært hard kamp om hvem som skal kontrollere pengemonopolet. Slik var det for eksempel da Stortinget vedtok etableringen av Norges Bank i 1816. Det ble de rikeste som fikk eierskap til sentralbanken, noe som sto ved lag frem til den norske staten overtok, i alle fall som formell eier, i 1949. Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, har hele tiden siden den ble etablert i 1914 vært eiet av de største amerikanske bankene.
Sentralbankenes funksjon
På papiret har sentralbankene som hovedmål å sikre finansiell stabilitet og sørge for at valutaen har stabil verdi. Samtidig fungerer en sentralbank reelt som en koordinator av et lovpålagt bankkartell, blant annet ved at den fastsetter prisen på verdens viktigste vare: Penger.
Renter er prisen på penger, og sett fra de største bankenes ståsted har sentralbankenes priskoordinering vært en garantist for profitabilitet. Før den første sentralbanken ble etablert, noe som skjedde i Sverige i 1668, spilte myntverkene en lignende rolle for regentene, aristokratiet og de rikeste, ved at de var et instrument som kontrollerte pengemengdeveksten og pengestrømmen i samfunnet.
Statenes lånefordeler
I utviklede økonomier har statene tradisjonelt fått gunstige lånebetingelser. Dette skyldes at de har lang historikk med gjeldsbetjening samt at de har monopol på å skattlegge borgerne, som blir de reelle skyldnerne. Den sveitsiske nasjonalbanken hadde for eksempel negativ styringsrente fra 2014 til 2022. Lave lånekostnader gjør det mulig for stater å finansiere store prosjekter som infrastruktur, forsvar og krigføring, og dermed få kontroll over betydelige ressurser.
Når lånekostnadene (rentene) går opp kommer statene titt og ofte i en skvis, noe som typisk fører til konflikt mellom sentralbankene og regjeringene. Mens sentralbankene ikke vil sette bankkartellets interesser av å kontrollere pengemonopolet på spill med en hasardiøs rentepolitikk, ønsker politikerne lavest mulig renter.
Pengemonopolet og prisen på penger påvirker både økonomien og politikernes handlingsrom i stor grad, og dette spillet er derfor noe av det viktigste som vi som er opptatt av markeder og politikk trenger å forstå.
De rikes lånefordeler
De rikeste individene og de største selskapene kan låne til lave renter på grunn av sin finansielle styrke og stabilitet. De bruker lånene til å kjøpe eiendom, aksjer eller andre eiendeler som øker i verdi, og dette forsterker dominansen i akkumulering av stadig mer knappe økonomiske ressurser.
Dette skaper en selvforsterkende syklus av sentralisering av makt og rikdom, noe som har blitt demonstrert i mange analyser av økonomisk ulikhet. Et nylig eksempel er det som skjedde under pandemien. Da økte pengemengden (M2) i USA med 40% på grunn av massiv ekspansjon i utstedelse av nye lån, noe som førte til at de 1% rikeste amerikanerne økte sin formue med 32%.
Tobin tok feil
Et gjeldsbasert pengesystem «smører» ikke økonomien gjennom inflasjon, slik nobelprisvinner James Tobin, tidligere visesentralbanksjef Jarl Bergo og en endeløs rekke av norske og internasjonale økonomer har påstått. Tvert imot tømmer det gjeldsbaserte pengesystemet sand i økonomiens maskineri, fordi det fører til at knappe økonomiske ressurser allokeres til de aktørene som kan skape penger «av ingenting» eller låne mest, på bekostning av de aktørene som er best til å dekke folkets behov gjennom produksjon av de beste og billigste varene og tjenestene.
Trumps gjeldsproblem
I dag må USA betale 4,48 % i rente på sine 10-årige statsobligasjoner. Federal Reserve virker lite interessert i å gi Trump nødhjelp ved å pumpe penger inn i amerikansk økonomi, slik at han kan få lavere renter som gjør det enklere for han å betjene den svulmende gjeldsbyrden. Det brygger derfor opp til maktkamp mellom Trump og bankkartellet.
Trump har gjentatte ganger truet med å skifte ut Jerome Powell som sentralbanksjef. Men er det dette som er det største riset som gjemmer seg bak speilet? Hvilken rolle spiller for eksempel Bitcoin i Trumps brytekamp med bankeliten?
Bitcoins betydning
For å kunne svare på dette må vi se på hvordan Bitcoin har utviklet seg i tiden etter at Satoshi Nakamoto forærte verden de «magiske internettpengene» i 2009. Satoshi designet en pengeteknologi som kjennetegnes ved at den ikke kontrolleres av noen og at dens protokoll fastsetter en absolutt knapphet på 21 millioner bitcoin.
Og nå kommer vi til det som kan bli hovedforklaringen på hvorfor Bitcoin utfordrer det tradisjonelle pengesystemet og pengepolitikken: De siste par årene har det nemlig vist seg at de som eier bitcoin får gunstigere lånebetingelser enn statene, de rikeste og bankene selv. Konsekvensen er at de som har skaffet seg mye bitcoin kan konkurrere mer effektivt i kampen om å låne penger, og dermed også etter hvert i kampen om å akkumulere andre knappe økonomiske ressurser.
Det amerikanske selskapet Strategy (tidligere MicroStrategy) har utnyttet dette ved å låne til 0–0,4 % renter. Selskapet bruker pengene til å kjøpe mer bitcoin. I skrivende stund eier Strategy 580.250 BTC, verdt ca. $63,4 milliarder ved en pris på $109.267 per BTC. Strategys finansieringsmodell er først og fremst basert på konvertible lån, men også til en viss grad på utstedelse av nye aksjer.
Det norske oljefondet er en av de mange store institusjonelle investorene som har investert i Strategy. Andre selskaper, som Metaplanet, Semler Scientific og norske K33 har nylig tatt i bruk lignende strategier.
Bitcoins markedsverdiutvikling
Siden 2009 har Bitcoins markedsverdi vokst fra null til svimlende $2,17 billioner, noe som er en klar verdensrekord for investeringsobjekters verdiutvikling. Gull har til sammenligning en markedsverdi på $15–22 billioner, bygget over årtusener, mens sølv er på $1,5–2 billioner. To av de største selskapene, som Apple og Microsoft, har markedsverdi på rundt $3 billioner hver.
Bitcoinprisen har vært svært volatil. Hele seks ganger har prisen blitt halvert, og tre ganger har den falt med over 80%, for så å sette nye rekorder. Ingen andre investeringsobjekter kan vise til en tilsvarende robust historikk. Like fullt skremmer de store prissvingningene mange fra å ta Bitcoin inn i porteføljen.
Bitcoins utvikling antyder at denne revolusjonerende pengeteknologien kan bli en viktig brikke i spillet om ressursakkumulering.
Trump vs. Federal Reserve
Den 6. mars i år signerte Donald Trump en ordre om å etablere en strategisk Bitcoin-reserve. Dette anerkjenner Bitcoins verdi samtidig som beslutningen representerer et politisk skifte som potensielt kan utfordre Federal Reserves kontroll over økonomien. Initiativet kan forstås som et ledd i maktkampen mellom staten og bankkartellet, hvor Trump bruker Bitcoin til å redusere sentralbanken og bankenes dominans.
I det korte løp synes det som Trump bruker sin Bitcoin-politikk til å presse Fed til å gi staten lavere renter. «Senk rentene, eller jeg går all in på Bitcoin.» Hvordan skal bankene og de andre som er avhengige av eller som påvirkes av pengemonopolet forholde seg til dette?
Spillteoretisk kompleksitet
Bitcoin skaper et komplekst strategisk spill for alle aktørene:
- Regjeringene: Kan introdusere Bitcoin i sine reserver, men siden det representerer økt etterspørsel etter bitcoin og dermed økt samlet verdi for Bitcoin, kan den nye pengeteknologiens innflytelse bli større på bekostning av regjeringenes indirekte kontroll over det tradisjonelle pengesystemet.
- Sentralbankene, bankene og de superrike: Bitcoins absolutte knapphet utfordrer de mektigste aktørenes dominans i økonomien.
- Andre selskaper: Kan bruke Bitcoin som reserve, men må til gjengjeld ruste seg slik at de tåler betydelige prissvingninger i det korte løp.
- Folket: Borgerne får potensielt økt finansiell suverenitet, men mange tar høy risiko blant annet med kortsiktig og lånefinansiert spekulasjon i bitcoin.
Over tid kan dette spillet føre til et skifte fra en gjeldsbasert finansieringsmodell til en mer egenkapitalbasert finansieringsmodell. Dette svekker i tilfelle den relative dominansen som de mektigste aktørene har bygd opp de siste hundre årene, og da særlig bankene og deres eiere.
Terminalfasen: Når pengemonopolet bryter sammen
Bitcoin setter i gang en komplisert spillteoretisk konkurranse som utfordrer statenes tradisjonelle pengepolitikk, bankene og de andre mektige aktørene i privat sektor. Samtidig muliggjør Bitcoin en mer effektiv ressursallokering og reversering av sentraliseringsprosessene som har dominert økonomien og politikken i lang tid.
Bitcoins desentraliserte natur og kryptovalutaens absolutte knapphet kan føre til en økonomi som er mindre drevet av gjeld og mer drevet av egenkapital og reinvestering av inntekter fra produksjon av varer og tjenester som gir folket reell behovsdekning.
Potensielt er Bitcoin også en katalysator som bringer det gjeldsbaserte pengesystemet inn i terminalfasen. Årsaken er at Bitcoin øker innflytelsen til de som har en smart Bitcoinstrategi – på bekostning av de som kontrollerer pengemonopolet. Dette vil i tilfelle kunne få stor betydning for markedene samt for fordeling av økonomisk rikdom og politisk makt.
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.
Rune Østgård er advokat og ekspert på pengehistorie og Bitcoin. Han er forfatter av bøkene Arrow of Truth – En unik bok om Bitcoin og bestselgeren Fraudcoin – 1000 år med inflasjon som politikk.
