Det er vanlige amerikaneres tur, er inntrykket som Biden forsøker å befeste med mandagens budsjettforslag. Men det er dømt til å krasjlande i Kongressen.
Forslaget til statsbudsjettet for 2025 bærer tydelig preg at det er valg til høsten. Det inneholder en rekke forslag som tidligere har blitt stanset, som et skattegulv på 25 prosent for rike og en økning i selskapsskatten fra 21 til 28 prosent.
Det inneholder ambisiøse planer om å senke levekostnadene for folk, særlig barnefamilier.
– Presidentens visjoner om framgang, muligheter og rettferdighet står i sterk kontrast til Kongressens republikanere, som gjentatte ganger kjempet for å slå ned kritisk viktige reformer, sa Bidens budsjettsjef, Shalanda Young, på fremleggelsen av budsjettet.
Hun slo også fast at folk som tjener under 400.000 dollar, drøyt 4,2 millioner kroner, ikke skal betale en eneste dollar mer i skatt.
Budsjettet legger også opp til flere politifolk, mer penger til å håndtere innvandring og færre jagerfly og ubåter. Det skal bli dyrere å fly privatfly og lavere egenandel for en rekke medisiner.
Selv fremhevet presidenten flere av lyspunktene ved hans år i Det hvite hus da han la fram budsjettet.
– Nær 15 millioner jobber er skapt så langt. Det er rekord. Veksten er sterk. Lønna øker. Inflasjonen synker, sa Biden.
Budsjettet legger også opp til betydelige kutt i statsgjelden over de neste ti årene. Det skal blant annet finansieres ved «å slå ned på skattejuks blant rike», ifølge en uttalelse fra Det hvite hus.
Det er svært lite trolig at Kongressen kommer til å godta noe i nærheten av et slikt budsjettforslag.
De har ikke engang blitt enige om alle sider ved budsjettet for inneværende år, som skulle ha vært behandlet og vedtatt som lover innen 1. oktober 2023, som var starten for budsjettåret 2024. Selv om Kongressen sjelden overholder denne fristen, har årets debatter vært uvanlig kaotiske.
(©NTB)
