Berlinmuren falt for 35 år siden. Mange tyske kvinner husker hvordan det var å bo og arbeide i det kommunistiske øst og kapitalistiske vest.
Som mange unge kvinner i Den tyske demokratiske republikken DDR fant ikke Solveig Leo det vanskelig å kombinere barn og jobb. Hun var mor til to og ledet en stor statseid bondegård i den nordøstlige landsbyen Banzkow. Barnepass for alle tok staten seg av.
Fembarnsmoren Claudia Huth opplevde en ganske annen hverdag i det kapitalistiske Vest-Tyskland. Hun sluttet i jobben som bankfunksjonær da hun ble gravid første gang, og startet livet som hjemmeværende i landsbyen Egelsbach i Hessen. Hus og barn tok all tid, mens mannen jobbet som kjemiker.
Leo og Huth fylte typiske kvinneroller i de to svært ulike politiske og økonomiske systemer som styrte det delte Tyskland i tiårene etter krigssammenbruddet.
Når Tyskland nå markerer at det er 35 år siden muren falt 9. november 1989, med gjenforening 3. oktober 1990, er det flere utstillinger som viser hvordan kvinners ulike livsløp under kommunisme og kapitalisme omsider synes å bli visket ut, selv om forskjeller stadig henger igjen.
– I vest måtte mange kvinner kjempe for en plass i yrkeslivet og retten til å ha en egen karriere. I øst hadde kvinner som oftest arbeid, men det var noe de hadde fått tildelt fra høyere hold, sier Clara Marz. Hun er kurator for en utstilling om kvinners liv i et delt Tyskland.
Utstillingen holdes i regi av den føderale stiftelsen for studier av det kommunistiske styret i deler av Tyskland.
Berlinmuren ble oppført i 1961 og markerte i 28 år hvor skillelinjen gikk under den kalde krigen mellom amerikanere og sovjetere. Den ble bygd på rekordtid av myndighetene i DDR for å beskytte innbyggerne mot forfall og ideologisk smitte fra vest og for å stanse flukten av tyskere som skjønte hvor det bar.
I dag er det bare noen hundre meter igjen av den 156,4 kilometer lange muren rundt den kapitalistiske enklaven Vest-Berlin som fortsatt står, hovedsakelig som et turistmål.
– All tungindustrien var i vest, her var det ingenting. Øst-Tyskland måtte betale krigsskadeerstatning til Sovjetunionen. Kvinner måtte arbeide seg gjennom elendigheten, sier Leo. Hun er i dag 81 år og husker tilbake på livet i det nesten hermetisk forseglede DDR.
Hun mener kvinnene i vest ble bortskjemt av Marshall-planen, USAs sjenerøse gjenoppbyggingsplan som kanaliserte milliarder av dollar inn i Vest-Tyskland og andre europeiske land etter krigen.
– Kvinner i vest var ikke nødt til å arbeide for å overleve, mener Leo.
I det kapitalistiske Vest-Tyskland kom økonomien så raskt på fote etter den totale ødeleggelsen under andre verdenskrig at mange begynte å bruke begrepet «økonomisk mirakel». En unik periode som brakte velstand og stabilitet på under ti år.
Den økonomiske suksessen hemmet indirekte kvinnenes kamp for likestilling. De fleste kvinner i vest ble hjemmeværende. Samfunnet forventet at de tok seg av hus og barn mens mannen jobbet.
Religiøse oppfatninger trakk i samme retning med sine verdier om oppofrelse og omsorg. I det ateistiske DDR var det andre verdier og samfunnsmekanismer som rådet.
Kvinner som i vest forsøkte å bryte dette mønsteret, ble hengt ut og omtalt som uansvarlige personer som satte egen karriere foran barn og familie.
Over tre tiår etter gjenforeningen er en ny generasjon kvinner knapt klar over hvor ulike liv deres mødre og bestemødre levde, styrt av hvilken del av Tyskland de bodde i. For de aller fleste er kombinasjonen av jobb og barn i dag en selvfølge.
Men det er fortsatt noen skiller som henger igjen. I det tidligere øst jobber 74 prosent av kvinnene, mot 71,5 i vest. Barnepass er fortsatt lettere å få tilgang til i øst enn i vest. I 2018 ble 57 prosent av barn under tre år tatt hånd om i en barnehage i Sachsen i det tidligere øst, mens tallet for Nordrhein-Westfalen bare var 27 prosent.
I Hamburg og Bremen var andelen 44 prosent.
I politikken er likestillingen svakere i Tyskland enn i flere andre land. I nasjonalforsamlingen i Berlin er 31,4 prosent kvinner. Andelen for Belgia er 41 prosent, Danmark 43,6 prosent, Norge 45 prosent og Sverige 45,6 prosent.
(©NTB)
