Fredag skal Norge og de andre to EØS-landene Island og Liechtenstein møtes for å finne en felles posisjon på EUs karbontoll (CBAM).
Det får NTB bekreftet fra flere kilder i Brussel.
Fra norsk side skal representanter for både Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Næringsdepartementet delta. Møtet skal avholdes delvis digitalt, får NTB opplyst.
Også Efta-sekretariatet i Brussel vil være til stede.
Møtet kan være et tegn på at man nå er inne i sluttspurten om CBAM-forordningen. NHO, LO og andre store arbeidslivsorganisasjoner har i lang tid presset på for at Norge skal si ja til karbontollen.
De frykter store problemer for norsk industri om Norge ikke følger det samme regelverket som EU.
CBAM er en avgift på import av varer som stål, aluminium, kunstgjødsel og sement. Avgiften skal hindre at slike varer fra land der industrien ikke betaler for utslipp, dumpes på det europeiske markedet og utkonkurrerer europeiske bedrifter.
Forordningen testes nå ut i EU, men skal tre fullt i kraft fra 1. januar 2026.
EØS-landene må være enige før en EU-rettsakt kan innlemmes i EØS-avtalen. Denne gangen har saken tatt lang tid, blant annet fordi Norge mener CBAM er en toll og som sådan ikke EØS-relevant.
Island mener på sin side at CBAM hører til under klimaområdet, som ligger innenfor EØS-avtalen, ifølge en islandsk kilde. CBAM er en viktig del av EUs klimapakke «Klar for 55»,
– Dette er et viktig spørsmål å få avklart, sier en høytstående norsk tjenestemann til NTB.
UD har anbefalt at Norge sier ja til forordningen. En eventuell beslutning om dette må tas av regjeringen i fellesskap. Der ligger nå forordningen på vent.
Etter det NTB kjenner til, er Arbeiderpartiet klar til å si ja til forordningen.
Senterpartiet mener på sin side det finnes ulemper med CBAM. Overfor NTB vil Senterpartiets stortingsgruppe verken si et klart ja eller nei. Men de har sendt sine innspill til regjeringen, opplyser stortingsrepresentant Ole André Myhrvold til NTB.
– Vi er opptatt av å beskytte norsk industri for eventuell karbonlekkasje knyttet til alternative markeder, sier han.
Han sikter til at det er et smutthull i regelverket for skrapmetall fra for eksempel aluminiumsindustrien, som ikke blir omfattet av det nye avgiftsregimet.
– For det andre finnes det land i tredje verden som vil få problemer med dette regelverket. Det må også tas i betraktning, sier Myhrvold.
(©NTB)
