Norsk energipolitikk henger ikke på greip, sier Fornybar Norge-direktør Åslaug Haga. Hun mener politikerne har forsømt seg.
– Stortinget har på mange vis abdisert i energipolitikken. Man har ikke tatt realitetene innover seg. Og det har man ikke gjort i lengre tid, sier Haga til NTB.
1. januar tiltrådte den tidligere Senterparti-lederen og olje- og energiministeren som ny sjef for den ferske organisasjonen Fornybar Norge, som er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for hele fornybarnæringen.
Få dager senere går hun altså hardt ut mot politikerne.
– Norge styrer mot kraftunderskudd i 2026–27. Det er det ikke så mange politikere som har tatt innover seg, sier Haga.
Hun viser til en rapport
som analyseselskapet Thema har gjort for NHO. Den viser at Norge vil ha behov for 57 terawattimer (TWh) mer kraft i 2030 om løfter om klimakutt og grønn industri skal holdes. Det er mer enn en tredel av all strømmen som produseres i dag, i et system det har tatt 150 år å bygge opp, påpeker Haga.
– Det vil bli formidabelt krevende. Men i dag har vi ikke rammevilkår som gjør at vi greier dette.
Også Statnett har i et ferskt brev advart regjeringen om «betydelige utfordringer» i kraftsystemet om få år, skriver Altinget.
Haga mener politikerne har vært mer opptatt av å diskutere utenlandskabler og strømpris og motforestillinger mot landkraft på land enn hvordan man kan sikre energiforsyningen. Problemet er at det ikke er reell vilje til å bygge ut mer fornybar energi, sier hun.
– I Norge har vi tatt billig kraft for gitt. Men du kan ikke både ha null forståelse for at man skal bygge ut vannkraft og vindkraft, og helst ikke ta noe areal til sol heller, og samtidig ønske å kutte kablene. Det går ikke i hop. Og man bør jo kunne forvente av politikere at de greier å få regnestykket til å gå opp når man snakker om noe så fundamentalt for samfunnet som tilførselen på strøm, slår hun fast.
– For det er ikke sånn at vi oppdaget i går at vi vil få kraftunderskudd om tre-fire år. Det har vi visst lenge. Men Stortinget har ikke forholdt seg til det, sier hun.
Regjeringen satser nå på at havvind skal bidra til å løse problemene.
Men på NHOs årskonferanse torsdag trakk blant annet EU-eksperten Georg Riekeles fram at de norske havvindambisjonene er små sammenlignet med andre europeiske land. Norge risikerer å havne langt bak i kappløpet om å bli den neste europeiske energinasjonen, mener han.
Haga har stor tro på havvind, men er enig i kritikken.
– Ambisjonene kan i beste fall kalles små, sier hun og sender følgende utfordring til Stortinget og regjeringen:
– De må lage en energi-, industri- og skattepolitikk som henger sammen. Det har vi ikke i dag, sier hun.
– Hvilken betydning spiller oljen i dette bildet?
– Vi er fortsatt i «oljedopets» tid. Det er ganske fascinerende at man er villig til å legge masse offentlige penger inn i oljesektoren, som jo skal reduseres over tid. Samtidig innføres det skatteskjerping på det vi ønsker oss mer av, og som vi vet er framtidas energi, sier hun og viser til at regjeringen har innført grunnrenteskatt på 40 prosent for landbasert vindkraft fra 1. januar.
– Det reduserer investeringene betydelig, sier Haga.
(©NTB)
