Vinden blåser mot for amerikansk havvindindustri. Etter at to større prosjekter ble droppet, er det få som tror at ambisiøse mål for 2030 vil bli nådd.
Sist uke annonserte det danske vindenergiselskapet Ørsted at de gir opp prosjektene Ocean Wind I og II utenfor kysten av New Jersey. Begrunnelsen er utfordringer med leveringskjedene, høyere rente og at selskapet ikke oppnådde høye nok skattekutt.
Det er langt på vei samme begrunnelse en rekke andre selskaper oppgir for å skrinlegge eller legge på is havvindprosjekter utenfor kysten av Norge. De peker på inflasjon, høyere renter og ber om bedre rammebetingelser i form av subsidier.
Sist ute var Aker, som fredag helte kaldt vann i blodet til de som måtte tro at Røkke-selskapet har stor interesse i å delta på Norges første store prosjekt, Sørlige Nordsjø II.
– Per i dag er det så mange usikkerheter knyttet til Sørlige Nordsjø at det er vanskelig å se lønnsomheten i prosjektet, uttalte Aker-sjef Øyvind Eriksen til Dagens Næringsliv.
Auksjonen for å få være med på Sørlige Nordsjø II skjer om et par måneder. Men ifølge DN har lobbyistene til havvindbransjen over lengre tid advart om at det kan bli laber interesse for prosjektet på grunn av for lite attraktive rammevilkår i en kontekst med løpsk inflasjon i industrien og stigende renter.
Norge har satt seg som mål å bygge ut 30 gigawatt på norsk sokkel. Det er samme mål som den amerikanske presidenten Joe Biden har satt for amerikansk havvind innen 2030.
De danske prosjektene utenfor New Jersey skulle levere 2,2 gigawatt. Det kommer på toppen av at utviklere i New England nylig skrinla prosjekter som skulle levert ytterligere 3,2 gigawatt.
Dermed er en femdel av presidentens 2030-mål skrinlagt med begrunnelsen dårlig lønnsomhet.
Til tross for dette beholder Det hvite hus optimismen for havvind.
– Mens makroøkonomisk motvind skaper utfordringer for noen prosjekter, er det fortsatt kraft i en ekspanderende amerikansk havvindindustri, heter det i en uttalelse fra Det hvite hus.
Ifølge nyhetsbyrået AP tror eksperter at det er fullt mulig å bygge ut 20–22 gigawatt eller mer innen 2030. Store havbaserte vindmøller er et viktig knutepunkt for Biden-administrasjonens planer om overgang til fornybare energiressurser.
Dette gjelder spesielt de folkerike områdene på Østkysten som har begrenset plass for vindmøller eller store anlegg med solcellepaneler på land.
– Jeg tror veldig få vil hevde at USA vil oppnå Bidens mål for 2030. Men til slutt vil vi nå 30 gigawatt og sannsynligvis overgå dette målet, sier Timothy Fox til AP. Han er visepresident i forskningsfirmaet Clear Energy Partners.
Sjefen for danske Ørsted i USA, David Hardy, sier det er tvingende nødvendig å få ned kostnadene ved havvindprosjekter.
– Vi er kanskje litt for ambisiøse. Vi kom in raskt og trodde vi kunne bygge billige prosjekter rett ut av esken. Men det viser seg at vi kanskje må gå gjennom den samme lærekurven som Europa har opplevd med høyere priser i starten og en roligere takt på utbygging, sa Hardy nylig under en havvindkonferanse i Boston.
Miljøvernere stiller seg utålmodig positive til amerikansk havvind. Forsinkelser i utbyggingen av havvind innebærer at det tar ekstra tid før avhengigheten av fossile energikilder oppheves, heter det.
– Jo raskere havvinden kommer, desto raskere vil luftkvaliteten forbedres, sier Conor Bambrick som er direktør i foreningen Environmental Advocates NY.
Den demokratiske guvernøren i New Jersey, Phil Murphy, har framskyndet grensen for når delstaten skal bruke 100 prosent ren energi fra 2050 til 2035. Kollapsen for de danske utbyggerne ser ikke ut til å rokke ved denne optimismen. Andre prosjekter står for tur utenfor kysten av New Jersey.
– Vi beholder definitivt optimismen. Havvind er langt større enn Ørsted, sier Catherine Klinger, som er direktør for grønn økonomi i delstatsadministrasjonen i New Jersey.
(©NTB)
