Aksjefond som investerer i vekstselskaper, teknologi og disrupsjon

Hva er disrupsjon? Disrupsjon er hvordan nye teknologier og måter å bruke dem på, erstatter gammel teknologi og gamle forretningsmodeller. Ordet betyr egentlig «forstyrrelse».

Den som får æren for å ha «oppfunnet» fenomenet er den kjente Harvard-professoren Clayton M. Christensen, som introduserte begrepet første gang i 1997 i boken «The Innovators Dilemma». Ny teknologi vil forstyrre, fortrenge og ødelegge gamle forretningsmodeller, hevder Christensen. Digitalisering er disrupsjon i praksis. Å oppfatte og utnytte ny forbrukeratferd, kan typisk også være disrupsjon. Det gigantiske e-handelsselskapet Amazon er et praktisk eksempel på dette. Her blir et konsept rundt boksalg på nett, bygd ut til en virksomhet som disrupterer nesten alt som tradisjonelt har vært mulig å kjøpe i fysiske butikker.

Det mest klassiske eksemplet på å bli «disruptert» er fotokjempen Kodak. Firmaet var verdensomspennende og mente at bruken av digitale bilder ikke hadde fremtiden for seg. Som vi alle vet ble fotoindustrien digitalisert, men Kodak beholdt sin gamle forretningside og teknologi. Det førte til at Kodak nå har fremtiden bak seg. Det ble en total omveltning i produksjons- og verdiskapningslogikken i bransjen. Nye teknologier muliggjorde nye kundeatferder. Foto ble flyttet fra «ekspertene» til «folket», og digitale forbrukere deler i dag bilder på en helt annen måte.

Dagens revolusjon handler om teknologi og digitalisering. Ingen bransjer slipper unna. Kaffe og olje forblir fysiske produkter, mens alt rundt disse produktene digitaliseres. Data er i ferd med å bli den nye oljen. Innsikt erstatter intuisjon i bransje etter bransje. Alt som kan digitaliseres blir digitalt. Mange yrker, fordyrende mellomledd og hele bransjer er radert bort de siste 20 årene. Digitaliseringen destruerer nådeløst alle produkter som ikke har livets rett."

Digital hverdag

Vekstselskaper er i stor grad karakterisert gjennom at de er datadrevet og representerer nye digitale økosystemer. I Kina har de digitale gigantene Alibaba og Tencent investert store summer i forsikringsselskapet Zong An. Selskapet var det første heldigitale forsikringsselskapet i Kina og ble etablert november 2013. I dag tilbyr de mer enn 200 forsikringsprodukter i markedet, har fått over 400 millioner kunder, tegnet mer enn 10 milliarder poliser og passert en markedsverdi på 70 milliarder norske kroner. Hva er hemmeligheten? De har 3000 ansatte og halvparten av disse er IT-ingeniører. De utvikler alt selv. Og deres fasit er følgende: De utnytter big-data teknologi til utvikling av alle nye produkter, automatiserer «alt» og ikke minst, de bruker kunde- og markedsdata til å målrette markedsføringen presist og treffsikkert. Zong An er et godt eksempel på et vellykket vekstselskap.

DNB Disruptive Opportunities er at av aksjefondene jeg kommer til å belyse i denne artikkelen, og forvalteren sier om fondet at det «er en historie om fremtiden». Han sier videre at «det handler om alle investeringsmulighetene som oppstår fordi teknologi, reguleringer og forbrukeratferd endrer og omskaper samfunnet, deg, meg – og forretningsmodellene – til selskapene som driver utviklingen». Et annet aktuelt fond, BNP Paribas Funds Disruptive Technology, sier i sitt mandat at «minst 2/3 av eiendelene skal være plassert i aksjer og verdipapirer fra verdensomspennende selskaper, som muliggjør eller tjener på innovative teknologier, inkludert men ikke begrenset til (i) kunstig intelligens, (ii) cloud computing, og (iii) robotisering.»

Den kjente norske investoren Stig Myrseth sier følgende til Finansavisen 07.10.20:

Bank- og finansnæringen vil de neste ti årene bli utsatt for en voldsom digital disrupsjon. Det vil bli en kamp mellom teknologiselskaper og tradisjonelle banker om hegemoniet i finansbransjen. Jeg tror teknologiselskapene vil vinne den kampen, siden de har et fortrinn på kunstig intelligens og maskinlæring.

Stig Myrseth

Hvor vil den kommende generasjon investere sine sparepenger?

Hva vil prege verden om 10-15 år? Den som visste det! Samtidig vet vi litt gjennom at vi kan studere atferden til blant annet Millenials-generasjonen, som er de som ble født på 80- og 90-tallet. Det er de som genrasjonsmessig er i ferd med å overta ledelsen av både selskaper og nasjoner i dag. Visual Capitalist er et nettsted, som er dyktige på å visualisere trender og utviklingstrekk i dagens samfunn for mange sektorer. De har noen interessante prediksjoner om Millenials, eller «morgendagens ledere«, som de kaller denne generasjonen. De er stort sett opptatt av ny teknologi! Vi må derfor anta at innovasjon, digitalisering og disrupsjon, vil være sterke vekstområder de kommende årene.

Teknologisektoren har gitt suveren avkastning de siste årene!

Teknologi er en viktig mulig gjører for digitalisering og nye forretningsmodeller. Og veksten har vært enorm, sett i forhold til andre tradisjonelle sektorer. Den fantastiske avkastningen i teknologisektoren de siste 15-20 årene, illustreres tydelig gjennom MSCI World Information Technology Index, der du kan se den i forhold til Verdensindeksen (MSCI World):

Stikkordene er altså teknologi, innovasjon og disrupsjon. Selskaper som har bidratt til betydelig verdiskapning og avkastning de siste 10 årene, på den amerikanske S&P 500 indeksen, er de såkalte FAAN(M)G-aksjene (Facebook, Amazon, Apple, Netflix, Microsoft og Google). Bare disse 6 selskapene er i dag verdt til sammen mer enn 7000 milliarder amerikanske dollar. Disse selskapene alene utgjør nå 25 % av børsindeksen S&P 500, som er de 500 mest verdifulle selskapene i USA. Kjøper du et globalt indeksfond eller et aktivt forvaltet fond, så utgjør disse aksjene fort 15-20 % av dine investeringer. Globale aksjefond har vært preget av disse teknologi-aksjene de siste årene.

Ser man på verdien av merkevarene i verden, er det også så og si kun teknologi-selskap på tronen.

En annen oversikt viser de 100 mest verdifulle selskapene i verden, der igjen, primært for USA og Asia, det er teknologi-selskapene som rager høyest. De mørkeblå sirklene er teknologi-gigantene.

Det er ikke sikkert at det er disse selskapene som kommer til å prege de neste 10 årene! En del aksjefond har nettopp som mandat å finne og investere i nye selskaper. Disse vil være framtidens næringsliv. Vi snakker da om ny teknologi, nye forretningsmodeller og ikke minst selskap som kapitaliserer på endret atferd blant oss som er forbrukere.

I disse Covid-19 tider kan vi bruke videoselskapet Zoom som et eksempel. Det ble etablert i 2011, men har hatt en voldsom vekst i 2020, fordi mange bedrifter har vært nødt til å be sine medarbeidere om å arbeide hjemmefra. Dette har medført endret forbrukeratferd, som har gitt en eksplosiv vekst i bruk av videokonferanse-løsninger. Zoom er derfor et vekstselskap, som har tilbudt en enkel og brukervennlig teknologi, der man på en enkel måte kan gjennomføre videomøter. Verdien på selskapet har i 2020 steget fra 70 dollar pr aksje i januar til 559 dollar i oktober. Det er en stigning på vanvittige 700 % i verdi. Selskapet er notert på den amerikanske teknologibørsen Nasdaq og er i dag verdt 158 milliarder dollar. Det er nå rangert som nr 3 i verden på videokonferanser, kun slått av gigantselskap som Microsoft og Cisco. Det må kunne kalles et innovativt vekstselskap, som utnyttet momentet i endret forbrukeratferd.

Vi ser også den samme utvikling på Oslo Børs. Børsen selv omtaler dette som en «Digitaliseringsbølge på Oslo Børs» (05.10.20), og sier i en oppdatering: «Digitalisering har preget 2020. Dette ser vi også på Børsen. Så langt i år er det blitt notert seks nye IT-selskaper.»

Aksjefond som investerer i teknologi og framtidens vekstbransjer

Vi skal presentere de meste aktuelle fondene som investerer i teknologi, innovasjon og disrupsjon, der jeg har vektlagt at fondet skal ha et globalt investeringsmandat. Noen av fondene er etablert det siste året og har dermed ikke mye historie. Det vil si at vi ikke kan presentere disse aksjefondene basert på avkastning de siste 3 eller 5 år, Sharpe Ratio eller i hvilken grad forvalter har lykkes med sin strategi over tid. Noen av teknologifondene, som vi også tar med her, har selvsagt mer historie og du kan vurdere fondets leveranse over tid. Rådet er at du velger minst 2 slike fond for din portefølje, eksempelvis 1 «vekst- og disrupsjonsfond» og 1 «teknologifond». Hvorvidt de ulike fondene er enten et vekst- eller teknologifond, blir en akademisk diskusjon, men vi har valgt å dele oversikten inn i disse 2 kategoriene. Dette er en oversikt over totalt 10 aktuelle aksjefond og flere kunne vært tatt med.

Noen vil kanskje reagere på at DNB Teknologi ikke er tatt med i oversikten. Årsaken til dette er at fondet har utviklet seg svakt den siste tiden, sammenlignet med andre teknologifond. Og at fondet er tungt lastet med telecom-aksjer, noe som ikke er tilfelle for de fondene det er naturlig å sammenligne med. DNB erkjenner for så vidt dette selv i en oppdatering og sier: «Så langt i år ligger fondet 5,37 prosentpoeng bak referanseindeksen MSCI World Com Serv & Info Tech.» og «Vi har økt eksponeringen mot telekomsektoren som har gitt mindreavkastning over lang tid.» (DNB Nyheter, 23.06.2020). Selv solgte jeg meg ut av DNB Teknologi i januar 2020. Det har vært et kjempefond for mange nordmenn i mange år! Og jeg tror det kan reise seg igjen. Det har en litt annen innretning enn flere av de mer «poppe» techfondene og kan godt tas inn i porteføljen som en motvekt mot disse.

Et annet teknologifond det har vært en del omtale av i media og i podcaster, er det svenske vekstfondet Tin Ny Teknik. Dette er ikke tatt med fordi det i hovedsak investerer i nordiske teknologiselskaper, noe jeg synes blir et for begrenset investeringsunivers og mandat. Det betyr ikke at du ikke skal vurdere dette fondet; det har levert meget bra siden oppstarten i 2019.

Kildene for den informasjonen som presenteres er i hovedsak fra Sbanken, Nordnet og Morningstar.

Sharpe Ratio – risikojustert avkastning eller hvilken risiko som tas for å oppnå avkastningen – er brukt for sortering av aksjefondene med bruk av Sbankens nye fondsliste. Dess høyere tall (opp mot 2,00) dess bedre «kvalitet» på fondets leveranser over tid. For fond som er nyere enn 3 år – slik som flere av vekst- og teknologifondene er – vil man ikke få ut denne verdien. Det blir derfor ekstra viktig for ditt valg av denne type aksjefond at du i tillegg vurderer:

Fondets investeringsmandat og filosofi
Selskapene fondet er investert i
Regioner og sektorer (utenom teknologi)

1. Vekst- og disrupsjonsfond

Öhman Global Growth – Et aktivt forvaltet globalt aksjefond som investerer i selskaper som utvikler eller har en høy bruk av informasjonsteknologi og med høy forventet vekst innen spesifikke produktområder. Plasseringer skjer vanligvis i 30– 50 selskaper fordelt på ulike bransjer. Fondet investerer i selskaper som tar en ledende rolle i arbeidet for bærekraft og som har produkter og tjenester som bidrar til å løse de globale bærekrafts utfordringene. Valget av selskaper gjøres ved hjelp av en analyse av globale tekniske trender. Fondets strategi er å investere i selskaper som har nytte av globale veksttrender innen teknologi.

Forvaltningsavgift: 1,86 %

Forvalter: Filip Boman (fra 2017)

Etablert: 1996

Antall aksjer/selskaper: 38
Indeks: MSCI ACWI Growth

Sharpe Ratio: 1,90

Morgan Stanley Investment Funds – US Growth Fund – Investerer i selskaper som har sitt hovedkontor eller utfører det meste av sin forretningsvirksomhet i USA og hvis mål er å vokse i størrelse. Fondet investerer også i et begrenset antall børsnoterte utenlandske selskaper. Fondet vil måle verdiutviklingen mot Russell 1000 Growth Index.

Forvaltningsavgift: 1,64 %
Forvalter: Dennis Lynch (fra 2004)
Etablert: 1997
Antall aksjer/selskaper: 40
Indeks: Russell 1000 Growth Index
Sharpe Ratio: 1,75

BNP Paribas Funds Disruptive Technology Classic Capitalisation – Fondet søker å øke verdien av sine aktiva på mellomlang sikt ved å investere i aksjer utstedt over hele verden av selskaper som innoverer eller drar nytte av nyskapende teknologier, inkludert, men ikke begrenset til, kunstig intelligens, skybasert databehandling og robotteknologier. Det er aktivt forvaltet og kan derfor investere i verdipapirer som ikke er inkludert i indeksen, som er MSCI World (NR). Investeringsteamet anvender også BNP PARIBAS ASSET MANAGEMENTs policy for ansvarlig investering, som tar hensyn til miljømessige, sosiale og forretningsmessige kriterier (ESG) for fondets investeringer.

Forvaltningsavgift: 1,95 %

Forvalter: Pamela Woo (fra 2017)
Etablert: 2013
Antall aksjer/selskaper: 48
Indeks: MSCI World
Sharpe Ratio: 1,73

BlackRock Global Funds – Next Generation Technology – Fokuserer på neste generasjons teknologi, inkludert kunstig intelligens, databehandling, automasjon, robotteknologi, teknologisk analyse, e-handel, betalingssystemer, kommunikasjonsteknologi og generativ design. Under normale markedsforhold vil Fondet investere i verdipapirer i selskaper med høy, middels og lav markedsverdi (markedsverdi er selskapets aksjepris multiplisert med antall utstedte aksjer). Selv om det er sannsynlig at størsteparten av Fondets investeringer skjer i selskaper i utviklede markeder globalt, kan Fondet også investere i fremvoksende markeder.

Forvaltningsavgift: 1,81 %
Forvalter: Tony Kim (fra 2018)
Etablert: 2018
Antall aksjer/selskaper: 110
Indeks: MSCI All Countries World Index
Sharpe Ratio: 0,00 (nytt fond)

DNB Fund – Disruptive Opportunities Retail – Investerer hovedsakelig i aksjer i selskaper som opererer i eller er forbundet med banebrytende teknologier. Fondet investerer innenfor 5 hovedområder: Digitalisering – internett, mobilitet og digitale enheter, Urban mobilitet – elektrifisering og automatisering, Maskinrevolusjonen – produksjon og kunstig intelligens (AI), Demografi– byplanlegging, kosthold, ressursfordeling, alderdom mm og Den grønne samfunnskontrakten – bærekraftige løsninger. Geografisk har fondet full fleksibilitet.

Forvaltningsavgift: 1,50 %
Forvalter: Audun Iversen (fra 2019)
Etablert: 2020
Antall aksjer/selskaper: 85
Indeks: MSCI World Index
Sharpe Ratio: 0,00 (nytt fond)

2. Teknologifond

BlackRock Global Funds – World Technology – Investerer globalt minst 70 % i selskaper som enten har, eller kommer til å få, en betydelig del av sine inntekter gjennom salg av teknologiske produkter eller tjenester.

Forvaltningsavgift: 1,81 %
Forvalter: Tony Kim (fra 2017)
Etablert: 1995
Antall aksjer/selskaper: 94
Indeks: MSCI ACWI/Information Technology
Sharpe Ratio: 1,80

Franklin Technology Fund – Investerer i selskaper som kan representere flere bransjer, som datamaskiner, maskinvare, telekommunikasjon, elektronikk, media- og informasjonstjenester og presisjonsinstrumenter, som det antas at utvikling og bruk av og fremskritt innen teknologi og kommunikasjonstjenester vil være fordelaktig for. Investeringsteamet vurderer hvert selskap og tar hensyn til faktorer som ledelseskvalitet og vekstmuligheter.

Forvaltningsavgift: 1,81 %
Forvalter: James Cross (fra 2016)
Etablert: 2000
Antall aksjer/selskaper: 72
Indeks: MSCI World/Information Tech
Sharpe Ratio: 1,74

Lannebo Teknik – Investerer globalt i aksjer i børsnoterte teknologiselskaper. Selskapene må ha et høyt innhold av teknologi, men kan operere i forskjellige bransjer. Opptil 10 prosent av eiendelene kan investeres i selskaper som ikke er teknologiselskaper. Fondet har globale investeringsmuligheter, men siden sektoren er dominert av amerikanske selskaper, er de fleste av fondsmidlene normalt investert i USA.

Forvaltningsavgift: 1,62 %
Forvalter: Johan Nilke (fra 2018)
Etablert: 2000
Antall aksjer/selskaper: 35
Indeks: MSCI World Tech
Sharpe Ratio: 1,65

JPMorgan Funds – US Technology Fund – Fondet sikter på langsiktig kapitalvekst via investeringer i mindre teknologiselskaper, med aktiviteter som involverer, er avledet av eller tilhører den amerikanske teknologisektoren , og som er notert eller handlet på utvalgte markeder i USA, eller som er aktive i USA, men er registrerte på utvalgte markeder utenfor USA.

Forvaltningsavgift: 1,62 %
Forvalter: Joseph Wilson (fra 2017)
Etablert: 2010
Antall aksjer/selskaper: 64
Indeks: Russell 1000 EW Technology
Sharpe Ratio: 1,62

Fidelity Funds – Global Technology Fund – Fondet investerer minst 70 % i aksjer i selskaper over hele verden som vil gi, eller dra betydelig fordel av teknologiske fremskritt og utbedringer i forhold til produkter, prosesser eller tjenester. Fondet har frihet til å investere utenfor sine primære geografiske hovedområder, markedssektorer, bransjer og aktivaklasser. Ettersom dette fondet kan investere globalt, kan det investere i land som anses som vekstmarkeder.

Forvaltningsavgift: 1,89 %
Forvalter: HyunHo Sohn (fra 2013)
Etablert: 1999
Antall aksjer/selskaper: 63
Indeks: MSCI ACWI/Information Technology
Sharpe Ratio: 1,58

Kortfattet analyse og konklusjon

Du kan sannsynligvis investere og få god avkastning i alle disse fondene, selv om noen av de har litt kort historie. For egen del har jeg investert i Öhman Global Growth, BlackRock Global Funds – Next Generation Technology og SEB Teknologifond. Dette siste ble ikke «funnet verdig» for denne oversikten, men er et bra svensk teknologifond. Alle fondene i denne oversikten har gått svært godt og gitt solid avkastning i 2020.

For å få sammenstilt og sammenlignet fondene, ble de ovenfor nevnte 10 fondene satt opp i et regneark med de 10 største posisjonene, fordelt på land og sektorer. Ut i fra disse dataene gir jeg uttrykk for hvilke aksjefond som kommer på toppen av min liste, der også Sharpe Ratio, avkastningshistorikk og fondsfilosofi blir tatt med i vurderingen. Drister meg også til å peke på et fond, som jeg har blitt litt negativt overrasket over, men husk at du kan lande på en helt annen vurdering og ha andre avveininger. Mitt bidrag er å bevisstgjøre og tilrettelegge for god informasjon til deg!

Vekst- og disrupsjonsfond: Hvis vi vurderer Sharpe Ratio, avkastning over tid og investeringer i spennende selskaper i ulike land og vekstbransjer, er det vanskelig å komme unna at det svenske aksjefondet Öhman Global Growth. Jeg tror det er vanskelig å være skikkelig god over tid med svært mange selskaper i porteføljen. Dette fondet investerer i et begrenset antall selskaper (38), noe jeg for min del synes er positivt. Investerte du i dette fondet for 5 år siden har det gitt deg 225 % avkastning. Investeringene til dette selskapet skiller seg også fra et typisk teknologifond eller indeksfond, som ofte er tungt investert i FAANG-aksjene. Ingen av disse er på 10-på-topp-listen i dette fondet. Og fondet har 5 stjerner hos Morningstar og scorer bra på bærekraft. På samme tid er dette et veletablert aksjefond som har snart 25 års historie. Da er det fristende å vurdere et litt mer spenstig nytt alternativ i tillegg. 😀

Det er vanskelig å komme unna å nevne Morgan Stanley Investment Funds – US Growth Fund, som også er solid vekstfond. Dette fondet investerer også i et begrenset antall selskaper og har en bunnsolid avkastningshistorie. Hittil i år (20.10.20) har fondet gitt en avkastning på over 113 %! Slå den! Ulempen er at fondet primært investerer i amerikanske selskaper, men med aksjer som Shopify (Amazon-utfordrer), Spotify, Square, Zoom, Veeva og Uber på listen, skiller etter mitt syn dette fondet seg ut fra flere av de andre. Over 40 % av fondets investeringer er i de 10 største aksjepostene. Det kan også oppfattes som positivt. 😀

Må også få framheve BlackRock Global Funds – Next Generation Technology, som jeg synes har en spennende liste med topp 10 investeringer. Her finner du blant annet framtidens bilselskap (Tesla), et kinesisk cloudbasert softwareselskap (Ming Yuan Cloud Group Holdings), framtidens bank (Square) og et teknologiselskap i Sør-Korea (Kakao Corp). Spennende og framtidsrettede investeringer i flere deler av verden, taler til dette fondets fordel. Det tar innovasjon og disrupsjon på alvor, og har en solid avkastning så langt i 2020. I tillegg har dette fondet samme forvalter som BlackRock Global Funds – World Technology (se neste avsnitt), og han er bortimot genierklært. 😀

Hvilke av disse fondene vil jeg ikke investere i? Aksjefondet DNB Fund – Disruptive Opportunities Retail må her nevnes. Aksjefondet er nyetablert og har gitt bra avkastning i år, men investeringene framstår ikke troverdige i forhold til mandatet, som sier at fondet skal investere framtidsrettet i blant annet digitalisering, urban mobilitet og maskinrevolusjonen (AI). Fondet framstår ikke som disruptivt. På toppen av selskapslisten ligger blant annet et italiensk energiselskap som heter Prysmian, det gamle navigasjonsselskapet TomTom (finnes det fortsatt?) og industrigiganten Siemens. Dette er noe traust, DNB! Har hørt forvalter snakke veldig bra om fondet i flere podcaster, men synes ikke det jeg har sett av investeringer stemmer helt med dette, eller i det vi tidligere har referert til som fondets filosofi. 😞 Gjør selvsagt din egen vurdering!
Teknologifond: Det er vanskelig å velge blant så mange gode teknologifond, men jeg kommer ikke unna å nevne BlackRock Global Funds – World Technology, som rager høyt på listen hva gjelder både Sharp Ratio, solid avkastning i mange år og investeringer i de store teknologiselskapene både i USA og Asia. Investerte du i dette fondet for 5 år siden, har det nå gitt hele 311 % avkastning. Morningstar sier i en fersk oppdatering: «Morningstars analytikere er fortsatt imponerte over fondets stjerneforvalter. Og selv om forvaltningskapitalen har økt betraktelig de siste tre årene, fra under USD 2 milliarder til USD 16 milliarder, klarer forvalteren fortsatt å levere fantastiske resultater.» Aksjefondet har høy forvaltningsavgift, men det har mindre betydning, når fondet fortsetter å levere solid avkastning. 😀

Vil også her nevne en nordisk kandidat ved å framheve det svenske aksjefondet Lannebo Teknik. Kanskje spesielt fordi det sjelden skrives om, men leverer veldig solid. Investerte du i dette fondet for 5 år siden, har det nå gitt hele 171 % avkastning. Det skiller seg også litt fra de andre fondene gjennom at det kun investerer i 35 selskaper. Det synes jeg er positivt, da dette gir signal om at forvalter sannsynligvis har god innsikt i disse selskapene. 😀 Og husk at DNB Teknologi kan komme sterkt tilbake!

Alle disse 5-6 teknologifondene er gode valg, selv om de i hovedsak er investert i store selskaper i USA. Studer gjerne fondene selv, gjennom den sammenstillingen du finner henvist til under.

Sammenstilling av alle fondene med de 10 største aksjepostene (i excel-format delt via Google).

Andre aktuelle artikler der også flere teknologifond omtales:

Årets bästa teknikfonder – blogg (oktober 2020)
Hvordan jeg vurderer teknologifond – blogg (august 2020)
Nordnet og Sbanken om teknologifond og fantastisk avkastning – Finansavisen (september 2020)
Hvorfor har vekst knust verdi? – Morningstar (oktober 2020)

Med vennlig sparehilsen fra Svein – Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

DISCLAIMER Innholdet på Investornytt representerer ikke Investornytt AS´ meninger, men er forfatterenes egne subjektive ytringer. Innholdet på Investornytt skal ikke sees som finansielle råd. Aksjehandel, kryptovaluta, kryptokunst og all form for trading er svært risikabelt og du kan i verste fall tape mer enn du har investert. Alle må gjøre sine egne vurderinger og ikke handle basert på informasjon på Investornytt.

Svein Frøystad

Hobbyinvestor med hovedinteresse innen aksjefond. Bakgrunn fra undervisning, IT og Finans. Teknolog med mastergrad innen informatikk og ledelse fra UIO.

Flere artikler