Menings- og delingstyranniet har inntatt Norge atter en gang.
….Dette er grunnen til at jeg ikke poster bilder av døde barn på sosiale medier!
Noe er alvorlig galt når folk tar kontakt og ber deg stå på riktig side av historien. Hvordan vet de hvor jeg står? «Stillhet er samtykke» dundrer svaret. Dette stiller jeg et stort spørsmålstegn ved. Er det den som skriker høyest som har mest medfølelse? Er dette en konkurranse?
Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger og analyser er skribentens egne.
Er det en ting jeg ikke kan fordra så er det moralisme. Jeg ser tilbake på tiden da jeg selv var moraliserende med skrekk og gru. Det er pinlig å tenke på. Slik vil jeg aldri være igjen og jeg oppfordrer alle til å ta et oppgjør med egen moralisme. Det eneste du gjør er å frastøte deg folk og gjøre dem enda mer sikker i sin sak.
Nå har verken USA, Menneskerettighetsdomstolen i Haag eller FN klart å gjøre noe med situasjonen i Gaza, hjelper det å rette fingeren mot meg fordi jeg ikke har lagt ut et bilde av et skadet eller dødt barn? Hva vet du om hva som beveger seg i mitt hjerte?

Der er millioner av barn som sover på gaten sulten i natt, der er barn i slaveri, ofre for menneskehandel og tortur. Det er mange pågående kriger, mange massemord og sinnsyke skjebner både i Sudan, Armenia-Aserbajdsjan, Etiopia, Ukraina, Haiti, Mali, Niger, Burkina Faso, Myanmar og Gaza. Listen er lengre, jeg stopper der. Men vent, jeg glemte de over 3 millioner barn under 5 år som dør av feilernæring og sult årlig som anslått i en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet.
Hvor er din post om dette? Jeg hopper ikke til konklusjoner om deg og tenker at din stillhet i disse sakene er synonymt med at du støtter dette.
Jeg er lei av at vi lager «de mot oss» situasjoner, vi er ett folk under solen. Det som er farlig som vi må lære av historien er når det skjer et skille med klart «de mot oss» mentalitet. Det er jo nettopp det som skaper situasjoner som apartheid, holocaust og den situasjonen du ser i Gaza.
Fordi despoter og terrororganisasjoner overbeviser folkemengder om «de mot oss» tankegang. Splittelse er farlig. Mangelen på dialog er farlig. Da får sinnsyke holdninger og hat feste seg. Og de holder seg gående i generasjoner.
Slik som du så under holocaust når barn ble lidende som tysker unger laget av tyskertøser. Det blir ikke fred av å fordømme andre mennesker som du ikke kjenner, eller verre grupper av mennesker som du kategoriserer basert på noen få kriterier. Slik som du nå kategoriserer de som poster om Gaza og de som ikke gjør det. Hva vet du om grunnen til at de ikke poster? Og er det slik at det kun er det som postes som gjelder? Det finnes andre måter å gjøre en forskjell på. Folk er forskjellig og reagerer forskjellig på slike traumatiske situasjoner. Det er mange beveggrunner for menneskelige reaksjoner.
Felles for alle disse stedene der helvete utspiller seg på jord er at de har politiske systemer som produserer gale ledere eller de har mangel på system og en eller annen form for diktatur. Jeg nekter å tro at vanlige mennesker ønsker krig, at de ønsker blodfylte gater og drepte barn. Det er bare gale mennesker eller de som profiterer på krig og folkemord som ønsker slikt.
Vi er enig om en ting, og det er at vi ønsker en fredelig verden. Det har menneskene aldri klart før, da bør vi kanskje revurdere hvordan vi prøver å skape fred. Vi bør kanskje også være fred, i måten vi fremstår på.
For innføring av menings- og delings- tyranniet er ikke måten å gjøre det på.
Disclaimer: Dette betyr ikke at jeg mener at det er feil å engasjere seg. Det er veldig bra og engasjere seg. Fler skulle engasjert seg. Jeg bare sier at også engasjementet kan ta destruktive former som kan ha motsatt effekt av det en egentlig ønsker. Når engasjementet ditt angriper og moraliserer andre på en ikke konstruktiv måte så er det destruktivt.
