Verden er full av tilfeldigheter. Årets Abelprisvinner Michel Talagrand (72) har med matematikk utviklet metoder for å forutsi hva som sannsynligvis vil skje.
Det Norske Videnskaps-Akademi kunngjorde onsdag at Abelprisen for 2024 går til franske Michel Talagrand for hans banebrytende bidrag til sannsynlighetsteori og stokastiske prosesser. En stokastisk prosess er et matematisk objekt som kan beskrive tilfeldige forandringer.
Som været. Eller hvordan et nyfødt barn vil utvikle seg. Sannsynlighetsteori har for øvrig sin opprinnelse i problemstillinger knyttet til pengespill og vurdering av risiko.
– Det gjennomgående temaet i Michel Talagrands banebrytende oppdagelser er arbeid med og forståelse av den matematiske teorien knyttet til tilfeldige fenomener som vi er omgitt av. Dette er viktig i dagens samfunn. For eksempel bygger værprognoser og store språkmodeller på stokastiske algoritmer, skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i begrunnelsen for pristildelingen.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) gratulerer Talagrand, som han sier er en virkelig verdig abelprisvinner.
– Jeg ser fram til å ønske ham velkommen til Norge i mai for å ta imot Abelprisen, skriver Hoel i en epost til NTB.
Mye av arbeidet til Talagrand omfatter forståelse og bruk av «Gauss-kurven», også kjent som normalfordeling. Mange vil ha vært borti Gauss-kurven, som kan beskrive en rekke fenomener i vår hverdag. Tilsynelatende tilfeldige hendelser, for eksempel vekten på nyfødte barn, skoleelevers karakterer og alderen til idrettsutøvere som legger opp, følger pent Gauss-kurven. Fra slike kurver kan vi hente den statistiske sannsynligheten for ulike utfall.
Betydningen av å kunne forutse ulike utfall, og forstå hvordan man kan redusere risiko, er enorm. Det kan bidra i alt fra bekjempelse av sykdommer til tiltak mot klimaendringer.
– Talagrand er en enestående og svært produktiv matematiker som har forandret sannsynlighetsteori, funksjonalanalyse og statistikk. Han har hatt en enorm innvirkning på matematikk og anvendelsen av denne, sier Lise Øvreås, preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi.
Michel Talagrand tok sin doktorgrad i matematikk i 1977. Han er nå pensjonert fra stillingen ved Centre national de la recherche scientifique (CNRS).
Han får prisen spesielt for innsatsen innen tre spesifikke områder: Supremum i stokastiske prosesser, konsentrasjon av matematiske mål og fullføringen av arbeidet med å forstå spinnglass, en spesiell form for materie med egenskaper som opprinnelig overrasket fysikerne.
– Talagrand er en eksepsjonell matematiker og en imponerende problemløser. Han har gitt betydelige bidrag til vår forståelse av stokastiske, især gaussiske, prosesser. Arbeidene hans har forandret flere områder innenfor sannsynlighetsteori. Videre er hans bevis for den berømte Parisi-formelen for fri energi i spinnglass en fremragende prestasjon, sier professor Helge Holden, leder i Abelkomitéen.
Teoretikeren Giorgio Parisi fikk i 2021 nobelprisen i fysikk for å finne en genial matematisk forenkling, Parisi-formelen, på et ellers svært innfløkt problem. Som den svenske avisa Dagens Nyheter skrev: Ting det er vanskelig å forstå for vanlige dødelige.
Talagrand fullførte arbeidet med å finne bevis for denne formelen. Han har en matematisk stil og tilnærming til problemløsing som er uvanlig.
– Når jeg arbeider med en hypotese, har jeg funnet det nyttig å vekselvis prøve å bevise og motbevise den. Fremgangen har kommet i sprang, omtrent slik man finner to puslespillbiter som passer sammen. Det skjer på et øyeblikk. Nå forstår du, og øyeblikket før gjorde du det ikke, har han forklart.
(©NTB)
