Etter to år uten reallønnsvekst forstår Norsk Industri at forventningene til lønnsoppgjøret er høye. Men det er for tidlig å love noe, sier fungerende direktør.
– Jeg tror ikke det er riktig å love noen ting når det ennå er to måneder til lønnsoppgjøret, sier fungerende administrerende direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri til NTB.
I fjor og forfjor steg prisene mer enn lønningene – og folk fikk i snitt mindre å rutte med.
Sunde sier det skyldes flere uheldige forhold.
– Vi har landet de siste årenes lønnsoppgjør med en antatt reallønnsvekst – der og da. Og så har det vist seg av ulike årsaker de ulike årene at det har skjedd helt spinnville ting som gjør at inflasjonen har tatt av etter at oppgjøret var ferdig. Så det er jo på konto for uflaks, sier han.
Norsk industri starter i mars forhandlinger med Fellesforbundet om det såkalte frontfagsoppgjøret, som setter standarden for resten av lønnsoppgjøret.
Nå skjønner Sunde at mange ønsker seg høyere reallønn i 2024.
– Nå har ikke kravene fra Fellesforbundet kommet enda. Men at det er et ønske fra veldig mange i Norge, det er høyst forståelig, sier han.
– Er det beklagelig at det ikke har blitt reallønnsvekst de siste årene?
– Vi forstår jo at dette skrur opp en forventning og skrur opp en irritasjon. Vi forholder oss til folk flest vi også, så det er ikke noe vanskelig å forstå logikken bak det.
Tirsdag la Norsk Industri fram sin konjunkturrapport for 2024.
Det viser at industrien totalt sett forventer en vekst i eksport og omsetning. Cirka en tredel av bedriftene forventer en vekst på ti prosent eller mer.
Men det er flere usikkerhetsmomenter, blant annet kronekursen og prisveksten, understreker Norsk Industri.
– Vi har tilsynelatende en industri som går bra. Samtidig så vet vi at vi har underliggende innsatsfaktorpriser som øker mer enn det man greier å dytte videre for kunden. Det er litt stressende, sier Sunde.
Han sier at dersom prisveksten blir høy, så får vi et mer anspent lønnsoppgjør.
– Det er grenser for hvor høye lønnstillegg vi kan ha, uten å fullstendig miste konkurransekraft. Hvis inflasjonen er litt lavere – som vi håper på – så har vi mer rom på å forene ønskene fra begge sider.
Konjunkturrapporten viser også at investeringene i industrien er «all time high».
– Burde det ikke også være råd til å investere litt i de ansatte gjennom en skikkelig lønnsvekst i år?
– Jeg skjønner logikken i det. Samtidig så tror jeg også de ansatte er glad for at bedriften investerer tungt, for det er det beste middelet for å sikre framtiden. Vi har masse eksempler nå på bedrifter som har stått overfor en litt sånn 0–1 situasjon. Enten investerer de i tunge, tunge beløp, eller så begynner de gradvis å slippe taket og på et tidspunkt går det gærent og de er ute av business.
(©NTB)
