For å oppnå god avkastning på din sparing over tid, er det smart å ha satt sammen en diversifisert fondsportefølje. En diversifisert portefølje kan tåle svingninger i markedet bedre. Det kan du oppnå på flere måter. Det er ikke nødvendig å bruke mye tid på å analysere de enkelte fondene, hvis du har en enkel investeringsstrategi. Den kan rett og slett bestå i at du har som mål å få den avkastning som børsene over tid gir. For mange er dette både den enkleste og smarteste strategien. Da velger du rett og slett billige indeksfond som dekker de viktigste markedene i verden, gjennom eksempelvis et globalt indeksfond og et indeksfond som dekker fremvoksende markeder.
Av: Svein Frøystad
Det er også mulig å velge kun et enkelt indeksfond, slik som KLP AksjeVerden Indeks eller Storebrand Indeks Alle Markeder, som dekker alle markeder av betydning. Norden og Norge vil da ha naturlig svært liten vekt, da dette er små markeder. Da kjøper du i praksis et enkelt aksjefond som investerer i over 2000 selskaper i hele verden, og vipps så er du i gang med en godt diversifisert sparing og trenger for så vidt ikke tenke mer på det. For veldig mange vil dette være den enkleste løsningen for en langsiktig sparing, da gjerne basert på en fast månedlig spareavtale. Da trenger du ikke gjøre noen analyse av aksjefond. Disse globale aksjefondene fra KLP, DNB eller Storebrand følger alle samme indekser og gir deg i praksis samme avkastning.
Indeksfond eller aktivt forvaltet fond? That`s the question!
Jeg har allerede sagt litt innledningsvis om ulike sparestrategier man står overfor, når man skal spare langsiktig i aksjefond. Diskusjonen, både i podcaster, på Twitter, i en del blogger og i ulike Facebook-grupper, går ofte på hvorvidt det er smart å spare i indeksfond eller i aktivt forvaltede fond. Frontene kan tidvis være litt steile, og det er jo fordi det ikke finnes noen absolutt fasit. Vi vet imidlertid noe fra den forskning og de analyser som finnes på området, og jeg vil dele en liten oppsummering med deg av dette, før vi ser på fondsanalyse. Det er viktig å være klar over disse forholdene når du skal gjøre en fondsanalyse av et aktivt forvaltet fond. Vi vet mye om en del av fondene fra tidligere år, men vi vet lite om framtiden. Den kan vi bare anta noe om. Og ofte tar vi feil. En av de mest vanlige feilene er at vi velger de fond som gikk best i fjor. Hvis du tenker litt over det, så er jo en slik metode for valg av fond litt meningsløs, sett i lys av at sparing i aksjefond bør ha et tidsperspektiv på minst 8-10 år, der yngre fondssparere kan ha en tidshorisont på hele 25-40 år.
Det ble nokså store oppslag i finanspressen i 2018 da Forbrukerrådet kom med sin store fondsundersøkelse, som analyserer aktivt forvaltede fond over 20 år. Rapporten fra Forbrukerrådet viste enkelt sagt at på kort og mellomlang sikt vil det alltid finnes aktive fond som vil gjøre det bedre enn gjennomsnittet. Denne innsikten er imidlertid til liten nytte for kunden hvis det er tilnærmet umulig å vite hvilke fond dette er på forhånd. Forbrukerrådets rapport indikerer at flaksen er større enn dyktigheten.
Fond som har gjort det bra i en periode viser ikke høyere sannsynlighet for å slå indeksen i neste periode enn fond som gjorde det dårlig.
Det er også referert til professor Ola Kvaløy i rapporten, som har forsket på 33 Norgeaksjefond (2008). «Det er ikke spor av at en forvalter som er flink i ett år, vil være det over tid. Det er som et terningkast», konkluderte han. I Forbrukerrådets undersøkelse er det kun fond som investerer på Oslo Børs som over 20 år skiller seg ut og gir meravkastning. Oversikten ser slik ut:
Undersøkelsen til Forbrukerrådet ble publisert første gang i 2018 og oppdatert sommeren 2020 og her sies det blant annet. «Oppdateringen av tallmaterialet viser nedslående resultater for de aktive globale aksjefondene. Målt mot sine respektive referanseindekser har de aktive globale aksjefondene samlet sett gitt -1,43 % (negativ) årlig differanseavkastning siste 20 hele kalenderår samt første kvartal 2020. Dette er en forverring i forhold til den forrige undersøkelsen som viste -0,89 %. Nesten hele forverringen kan forklares med at de aktive fondene tapte betydelig mot sine referanseindekser i både 2018 og 2019.» (les hele rapporten her – oppsummert på 13 sider – pdf-dokument).
Ser man på vinnerfondene i 2020 var dette primært aksjefond innen teknologi og bærekraft. Hva skjedde allerede i 1. kvartal 2021? Nettopp disse fondene har hatt korreksjoner og prestert svakt. Helt andre aksjefond, som presterte svakt i 2020, har svinget seg opp, blant annet innen Finans og Energi. Uten å generalisere på et alt for svakt datagrunnlag, må vi kunne si at Jorge B. Jensen kan ha hatt et godt poeng.
Tidligere analytiker Thomas Furuseth i Morningstar pekte i en analyse i oktober 2018 på at bare 11,5 prosent av de aktive globale aksjefondene har klart å oppnå suksess, definert som å klare å gi avkastning over globale indeksfond de siste 10 årene. Totalt undersøkte Morningstar 49 fondskategorier. De aktive Norge-fondene var de eneste av de 49 fondskategoriene med en suksessrate over 50 prosent. 59,6 prosent av Norge-fondene slo børsen. Dette korrelerer godt med Forbrukerrådets funn.
I en masteroppgave fra 2008 ved Universitetet i Tromsø ble samtlige norske aksjefond som har eksistert, analysert for tidsperioden 1983-2008. Noe av konklusjonen i denne masteroppgaven var at det er vanskelig å forklare hvorfor aktiv fondsforvaltning er blitt så populært blant småsparere, men aggressiv markedsføring og mye publisitet i media kan være deler av årsaken. Det kan også være uvitenhet, mange er ikke klar over at de kan investere direkte i for eksempel en markedsindeks, i stedet for å benytte kostbare profesjonelle fondsforvaltere, som i følge denne undersøkelsen i gjennomsnitt likevel ikke klarer å gi meravkastning på investeringen.
Enkelte aksjefond vil selvfølgelig fra tid til annen utkonkurrere markedet på kort sikt, men investorer har likevel større sannsynlighet til å oppnå høyere avkastning på lang sikt ved å ta en passiv indeksstrategi, enn ved å velge aktiv aksjefondsforvaltning.
I en fersk artikkel fra Morningstar om de 2 største norske globale indeksfondene, finner du følgende om diversifisering:
Mange finanseksperter nikker nok samtykkende hvis man hevder at brede globale indeksfond er en ypperlig hovedingrediens i de fleste aksjefondsporteføljer. Årsaken er at globale indeksfond gir en god diversifisering til en rimelig kostnad. De to desidert største norskregistrerte globale indeksfondene er KLP AksjeGlobal Indeks og DNB Global Indeks – begge fondene følger MSCI World indeksen som sin valgte referanseindeks. MSCI World indeksen inneholder 1583 store- og mellomstore selskaper i 23 utviklede land og dekker cirka 85% av friflyt-justert markedsverdi i hvert av de 23 landene. Man får altså en veldig god diversifisering ved å investere i et globalt indeksfond som følger MSCI World indeksen eller tilsvarende indekser.
Jeg synes det er viktig at du har dette klart for deg når du skal gjøre dine valg av aksjefond!
Det betyr ikke at jeg ikke anbefaler deg å ha aktive aksjefond i porteføljen. Jeg har flere slike selv, som jeg har tro på i årene som kommer, men du må være langsiktig. Jeg har nevnt forvalter Thomas Nielsen i First Veritas i andre blogginnlegg og må også nevne at jeg er investert i dette fondet. First Veritas gjorde det svært godt i 2020 med over 60 % avkastning. Det har levert langt svakere i 2021, men har samme filosofi. First Veritas investerer kun i kvalitetsselskaper med regnskapstall tilbake til 2006. I en fersk kommentar til E24 sier Thomas Nielsen om fondet sitt: «Det er litt sånn det er. Flere aksjer i fondet har falt et tosifret antall, og vi har fylt opp i noen selskap som har falt, selv om vi selv synes de er gode selskap som kanskje ikke burde falt. Hvis du visste hvilke aksjer som ville gjøre det bra om fem får, så får du likevel dårlige perioder. Det er en del av spillet at selv de beste selskapene ikke gjør det bra hver måned, hvert kvartal eller til og med hvert år.» Man må derfor ha evne til å tenke langsiktig med de fondsvalgene en har gjort, spesielt med tanke på aktivt forvaltede fond, som vi nå skal se på hvordan du kan gjøre ulike analyser av.
Så derfor går vi nå over til det vi skal bruke tid på i denne artikkelen:
Hvordan velge de rette aksjefondene og sikre god diversifisering i porteføljen? I denne artikkelen skal vi se på 3 enkle tilnærminger, der du på ulike vis kan vurdere et aksjefond eller analysere hele din portefølje.
Jeg har for øvrig i den første delen av artikkelen valgt 3 kjente teknologifond, for å illustrere hvordan du kan gjøre disse analysene:
- DNB Teknologi
- BlackRock Global Funds – World Technology Fund A2
- Lannebo Teknik
Disse 3 fondene vil gå igjen i eksemplene fra punkt 1-3.
Oversikt over artikkelen
1. Se på Morningstar-data for å finne alle detaljer om det aktuelle aksjefondet
2. Bruke verktøyet «Sammenlign fond» hos Morningstar
3. Bruke verktøyet «Instant X-Ray» hos Morningstar (!)
1. Se på Morningstar-data for å finne alle detaljer om det aktuelle aksjefondet
- Aksjefondets størrelse – er det svært beskjedent kan det faktisk bli lagt ned.
- Løpende kostnader – hva fondet koster deg som investor pr år.
- Bærekraft rating – såkalte ESG-kriterier (Environmental, Social and Governance).
- Investerings-profil – hva som er fondets formål og mandat?
- Avkastning – for inneværende år, samt siste 3, 5 og 10 år inkludert grafer som viser indeks.
- Forvalter – hvem forvalter fondet og hvor lenge har vedkommende gjort det?
- Indeksen fondet følger.
- Hvilke regioner er fondet er investert i?
- Hvilke sektorer er fondet er investert i?
- Hvilke selskap er fondet er investert i?
- Hvilken risikoprofil har fondet?
2. Bruke verktøyet «Sammenlign fond» hos Morningstar
- DNB Teknologi
- BlackRock World Technology
- Lannebo Teknik
- Nøkkelinformasjon
- Avkastning
- Portefølje
- Avgifter og kostnader
- Risiko og Rating
a. Nøkkelinformasjon
Morningstar Rating står sentralt i akkurat denne første kategorien, og den baserer seg på fondenes historiske avkastningstall- og risikotall. Dette er den originale ratingen som Morningstar startet med på 1980-tallet i USA. Morningstar Rating er en objektiv sammenligning av historiske resultater målt mot nærmeste konkurrenter. Tildeling av stjerner, fra en til fem, skjer relativt innenfor den kategorien som fondet tilhører. De 10 prosent beste fondene får fem stjerner, 22,5 prosent får fire stjerner, 35 prosent får tre stjerner, 22,5 får to stjerner de siste 10 prosent får en stjerner. Alle fond som er tilgjengelig for salg i Europa er kategorisert innenfor de samme kategoriene. Morningstar har tildelt alle fondene èn bestemt kategori basert på de faktiske investeringene som fondet har. Hvis fondet ikke har noen stjerner, må du se under startdato, da det tar noen år før et helt nytt fond tildeles stjerner fra Morningstar. Fondet må opparbeide seg 3 år med resultater før det får Morningstar Rating.
NB! Antall stjerner fondet har fått i Morningstar sin beregning forteller ikke noe om fremtiden. Utsagnet om at ”historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning” gjelder også for bruken av Morningstar. Antall stjerner som et fond har forteller hvor godt fondet har gjort det relativt mot andre fond innenfor en kategori – frem til i dag.
b. Avkastning
c. Portefølje
d. Avgifter og kostnader
Her er det ikke så mye mer å si utover at du skal være deg bevisst de løpende kostnadene. Som andelseier i et fond må du betale et årlig forvaltningshonorar. Forvaltningshonoraret går til forvaltningsselskapet eller forvalteren, og er selskapets godtgjørelse for å forvalte og administrere midlene i fondet. Forvaltningshonoraret oppgis i en årlig prosentsats, beregnes 1 gang pr dag og belastes fondet daglig. Det vil si at du alltid betaler for så mange dager du eier fondet. Du betaler normalt ingen kjøps- eller salgsavgift, men en avgift på 1/365-del hver dag. Den årlige forvaltningskostnaden ligger stort sett i området 0,2 til 2,0 prosent.
e. Risiko og Rating
3. «Instant X-Ray» hos Morningstar
Du får nå opp en mulighet til å legge inn hele din fondsportefølje. Vi kommer til å legge inn en fiktiv, men høyst aktuell portefølje. Det er lagt vekt på en overvekt av globale indeksfond og noen aktivt forvaltede fond, som dekker både vekst- og verdiaksjer. Når du har valgt «Lagre» sorteres fondene alfabetisk og du får tilgang til X-Ray.
