Prisene på mat økte med 10 prosent i 2023. Men mat utgjør fortsatt en relativt liten andel av nordmenns budsjett, tror Sifo-økonom.
– Andelen er veldig lav i europeisk sammenheng. Til gjengjeld bruker vi veldig stor andel av husholdningsbudsjettet på bolig, sier forskningsleder Alexander Schjøll ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.
Det er svært sjelden at det gjøres helhetlige undersøkelser av hvordan nordmenn bruker inntekten sin. Faktisk bare én gang i tiåret. Den undersøkelsen er til gjengjeld svært viktig – for den danner grunnlaget for hvordan man beregner konsumprisindeksen (KPI). Nye KPI-tall fra SSB onsdag viste at prisene på mat og drikke økte med 8,9 prosent i 2023, og mat alene økte med 10 prosent.
Rett før jul kom den såkalte Forbruksundersøkelsen fra SSB, som altså måler hvordan norske husholdninger bruker sin inntekt. Tallene var tatt opp i 2022.
Hovednyheten her var at andelen vi bruker på bolig hadde økt til over en tredel. Mat- og drikkeutgiftene lå stabilt på rundt 11 prosent. Det ser ikke Schjøll for seg at har forandret seg dramatisk, tross at matprisene har økt kraftig de siste par årene.
– Mat er jo noe vi må ha, så jeg vil tro at andelen har økt noe, men ikke så mye. Jeg vil tro maks 13 prosent av husholdningsbudsjettet går til mat, sier han.
Etter nyttår har dagligvarekjedene kommet med store priskampanjer. Extra har kuttet prisene på 150 «hverdagsvarer,» Rema 1000 har lovet prisfrys på over 1000 varer, og også Kiwi presser prisene. Mange spør seg om disse priskuttene monner når prisene har økt så mye på forhånd.
– Det hjelper jo på, det må det være lov å si, sier Schjøll.
Han mener imidlertid at det fortsatt ikke treffer bredt nok til å gjøre store utslag på inflasjonen.
– Om kampanjene virkelig skulle monne, måtte de hatt med ting som brød og melk, sier forskeren.
(©NTB)
