Den globale temperaturen i 2023 var den høyeste siden målingene begynte, bekrefter EU-forskere. Mengden klimagasser i atmosfæren fortsatte å øke.
Tall som illustrerer fjorårets klimautvikling, ble tirsdag lagt fram av EUs klimaovervåkingstjeneste C3S.
– Klimarekordene falt som dominobrikker, konstaterer Samantha Burgess, C3S’ visedirektør.
Som antatt var gjennomsnittstemperaturen i 2023 den høyeste som noen gang er registrert. Snittet lå 1,48 grader over førindustrielt nivå, ifølge forskernes beregninger.
Særlig etter sommeren har utviklingen vært oppsiktsvekkende. Utover høsten ble de gamle månedsrekordene slått med svært store marginer.
Verdensomspennende temperaturmålinger strekker seg tilbake til rundt 1850. Men trolig må vi svært mye lenger tilbake for å finne et varmere år enn i fjor.
– Temperaturene i 2023 var trolig høyere enn i noen annen periode på minst 100.000 år, sier Burgess i en uttalelse.
Samtidig som snittet var rekordhøyt, var det regionale variasjoner. Norge og Sverige var ett av få områder i verden som var kaldere enn normalt
i desember.
Hovedgrunnen til at verden blir varmere, er menneskeskapt global oppvarming. Flere andre faktorer
kan også ha bidratt til utviklingen i fjor, blant dem værfenomenet El Niño.
Den forrige globale temperaturrekorden var fra 2016, et år som også var preget av El Niño.
Rekorden fra 2016 er nå slått med 0,17 grader. I denne sammenhengen er det en stor margin.
« Hver tidels grad teller
» er etter hvert blitt et slagord i den internasjonale innsatsen for å bremse klimaendringene.
De fører til hyppigere hetebølger, tørkeperioder og tilfeller av ekstrem nedbør. Eksperter er blant annet bekymret
for hva konsekvensene blir for verdens matproduksjon.
Tross nærmere 30 år med internasjonale klimaforhandlinger fortsetter de globale utslippene av klimagasser å stige
enn så lenge.
Økningen i CO2-innholdet i atmosfæren i fjor var omtrent på linje med de foregående årene, ifølge C3S.
Konsentrasjonen av den kraftige klimagassen metan økte også, men ikke like mye som årene før.
Blant «dominobrikkene» som Burgess sikter til, er også sjøisen i Antarktis. Mengden sjøis falt i fjor til det laveste nivået som noen gang er observert.
Klimautslippene fra skogbranner gikk motsatt vei og økte 30 prosent sammenlignet med 2022. En hovedårsak var de enorme skogbrannene i Canada.
Slike utslipp reverseres på sikt dersom skogen vokser opp igjen. Situasjonen er annerledes hvis tørke og hyppigere hetebølger gjør at det permanent blir mindre skog.
I tillegg til at det var svært varmt på land, var det rekordvarmt i havet store deler av fjoråret. Såkalte marine hetebølger
ble observert i Middelhavet, Mexicogolfen, Indiahavet og det nordlige Stillehavet – i tillegg til Nord-Atlanteren.
Slutten på 2023 tydet ikke på at situasjonen normaliseres. På verdensbasis var forrige måned den varmeste desembermåneden som noen gang er målt, viser EU-forskernes tall.
Tross sprengkulda i Norge ble desember den sjuende måneden på rad med globale temperaturer på rekordhøye nivåer.
– Ekstremene vi har observert de siste månedene, er et dramatisk vitnesbyrd om hvor langt unna vi nå er fra klimaet som sivilisasjonen vår utviklet seg i, sier C3S-direktør Carlo Buontempo.
Nesten halvparten av dagene i fjor lå den globale temperaturen høyere enn 1,5 grader over førindustrielt nivå.
Likevel betyr ikke det at 1,5-gradersmålet
allerede har røket. Det skjer først når temperaturen har ligget over dette nivået i en lengre periode.
