USA har i alle år vært Israels fremste politiske, økonomiske og militære støttespiller, og ingenting tyder på at president Joe Biden akter å endre på dette.
Israel har siden 1948 mottatt over 2000 milliarder kroner i bistand
fra USA, de siste 25 årene alt i form av ren militærstøtte. Ingen andre land har fått tilnærmet like mye.
– Den amerikanske militærstøtten er helt avgjørende for Israel, sier spesialrådgiver Hanne Eggen Røislien i Forsvarsstaben.
– Den styrker landets militærbudsjett og evne betydelig. Ikke bare i forhold til pengestøtte, men også i forhold til etterretning, sier hun til NTB.
Militærstøtten er i dag historisk høy, takket være en tiårsavtale som ble undertegnet av daværende president Barack Obama i 2016. Den sikrer Israel drøyt 41 milliarder kroner årlig fram til 2028.
Siden midten av november har president Joe Biden forsøkt å få Kongressen med på en tilleggsbevilgning på 156 milliarder kroner
, men har møtt motstand både hos demokrater og republikanere.
Den amerikanske militærstøtten, som i fjor dekket rundt 16 prosent av Israels forsvarsbudsjett,
har bidratt til å gjøre landet til en av verdens største militærmakter.
Den israelske hæren består i dag av rundt 170.000 soldater, samt en reservestyrke på 465.000 som kan kalles inn på 24 timers varsel.
Ifølge en oppdatert oversikt
fra International Institute for Strategic Studies (IISS) har landet nærmere 340 kampfly, blant dem avanserte amerikanske F-35-fly, som deltar i bombingen av Gazastripen.
Det israelske flyvåpenet har også nærmere 50 kamphelikoptre, og landets hær disponerer 2200 stridsvogner, et stort antall pansrede bulldosere og personellkjøretøy, samt store mengder artilleri.
I tett samarbeid med USA har Israel også utviklet avanserte rakettforsvarssystemer som Iron Dome
, og israelsk etterretning opererer spionsatellitter som Ofek 13
, som overvåker det meste som skjer på bakken i regionen.
Israelske teknologibedrifter, som har nære bånd til landets etterretningstjenester, har utviklet omstridte spionprogrammer
som kan plantes i folks mobiltelefoner uten at eierne merker det. Teknologien er solgt til en rekke undertrykkende regimer verden over.
Den statlige våpenprodusenten IAI har utviklet angrepsdroner
som kan holde seg i lufta i 40 timer, og den israelske marinen består av over 50 fartøy, blant dem ubåter.
Israel har også atomvåpen,
og landet nekter å undertegne
den internasjonale ikkespredningsavtalen. Inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)
slipper heller ikke inn på israelske atomanlegg.
USA bidrar ikke bare med drøyt 112 millioner kroner daglig til det israelske forsvaret, men har også etablert egne militærbaser og forhåndslagre i landet.
Nylig ble det kjent at USA har en hemmelig radarbase på toppen av Har Qeren, et høydedrag i Negev-ørkenen, bare 30 kilometer fra grensa til Gazastripen. Basen bærer kodenavnet Site 512.
USA har også en militærbase
tilknyttet en israelsk flybase i Mitzpe Ramon, rundt 90 kilometer lenger sør i Negev. Den ble åpnet i 2017.
Amerikanerne har i tillegg hatt forhåndslagre av våpen og ammunisjon
i Israel siden 1980-tallet. Det skapte debatt da Biden tidligere i år åpnet for å forsyne Ukraina fra disse lagrene.
Lagrene er siden fylt opp på nytt
, blant annet med 2000 Hellfire-raketter, og i november åpnet Biden for å la Israel hente ut det de trengte
til sin krigføring på Gazastripen.
Støtten fra USA kommer godt med for Israel, som sliter med økonomien og ligger an til å et solid underskudd på statsbudsjettet
både i år og neste år.
4,5 prosent
av landets bruttonasjonalprodukt gikk i fjor til militære formål, og årets forsvarsbudsjett var i år i utgangspunktet på rundt 260 milliarder kroner. Som følge av krigen mot Hamas ble det i november tilført ytterligere 50 milliarder kroner.
Krigføringen koster imidlertid mer enn dette, og bare i oktober hadde Israel et underskudd på statsbudsjettet på 65 milliarder kroner.
Økonomer har regnet ut
at de militære utgiftene nå er på nærmere 3 milliarder kroner daglig, men at israelsk næringsliv står i fare for å tape over 300 milliarder kroner som følge av krigen.
Den israelske sentralbanken anslår
at krigen hittil har kostet landet rundt 580 milliarder kroner. Det tilsvarer over 10 prosent av bruttonasjonalproduktet i et land der hver femte innbygger lever under fattigdomsgrensa.
Kredittbyrået S&P nedgraderte nylig utsikten for Israels kredittverdighet
til «negativ», og Moody’s
og Fitch
har begge satt Israel under skjerpet overvåking og vurderer å gjøre det samme.
Israelsk næringsliv, ikke minst turistindustrien, teknologisektoren og våpenindustrien, er til en viss grad avhengige av at landet oppnår sitt militære mål om å knuse Hamas.
Hamas lyktes under sitt angrep 7. oktober med å sette avansert israelsk overvåkingsutstyr ut av spill, og dette var ikke god markedsføring for produsentene av utstyret.
De enorme sivile tapene på Gazastripen kan tyde på israelsk hensynsløshet, men kan også være en indikasjon på at våpnene som benyttes, ikke er presise nok.
Israels våpenindustri har lenge markedsført våpnene de selger som testet i strid
og har hatt over 30 land på kundelista. Tvil knyttet til produktene, kombinert med økende internasjonal misnøye med høye palestinske tapstall, kan få følger.
Det samme kan krigen få for turistindustrien. Antallet besøkende har falt kraftig de siste fem årene
, og krigen og trusselen fra Hamas og andre grupper er ikke god reklame.
Selv om Israel er en militær stormakt, advarer eksperter mot å ta seieren over Hamas på forskudd.
– Hamas vil utvilsomt lide store tap, men lar seg neppe knuse, konstaterte tankesmia Carnegie Endowment for International Peace
nylig.
Jon B. Alterman, som leder Midtøsten-programmet ved Center for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington, er enig.
– Det fullt mulig at krigen i Gaza vil være den første krigen i Israels historie som hæren har kjempet og tapt. Det tapet ville være katastrofalt for Israel og dypt skadelig for USA, påpeker han.
Ved å opprettholde motstanden kan Hamas øke sin egen popularitet blant palestinerne og svekke den allerede lave oppslutningen om president Mahmoud Abbas og selvstyremyndigheten på Vestbredden, tror han.
Israels militære maktbruk og de høye sivile tapene på palestinsk side vil trolig også styrke kritikken fra europeiske land, svekke arabiske lands vilje til normalisering og kan også bidra til å svekke USAs vilje til å opprettholde den store militærstøtten, advarer Alterman.
MANDAG