Tyske folkevalgte klarer ikke å bli enige om hvordan de skal løse en budsjettfloke som oppsto da grunnlovsdomstolen satte foten ned for et av regjeringens grep.
Statsminister Olaf Scholz’ trepartikoalisjon har i flere uker grublet på hvordan den skal komme seg rundt det såkalte gjeldstaket for å kunne legge fram et tilleggsbudsjett.
Tirsdag var det ekspertenes tur, og medlemmene av budsjettkomiteen i Forbundsdagen fikk høre kvalifiserte versjoner av hvordan regjeringen skal håndtere gapet som er oppstått i budsjettregnestykket.
Scholz vil oppheve grunnlovsdomstolens utgiftstak for å løse krisen, og noe av problemet er nå på hvilket tidspunkt ny gjeld blir registrert opp mot gjeldstaket: da avtalen blir inngått, eller når pengene blir utbetalt?
Finansdepartementet regner inn lån i det året de blir godkjent. Men den føderale revisjonsdomstolen mener det er i strid med grunnloven, ettersom en slik praksis kan dekke over underskudd på flere milliarder euro.
Hvis grunnlovsdomstolens kjennelse blir opphevet, kan regjeringen med tilbakevirkende kraft godkjenne utbetalinger i år på 45 milliarder euro. Flertallet av dem som deltok under tirsdagens høring i finanskomiteen, mener at regjeringens plan for å rydde opp i budsjettrotet er akseptabel.
I sine skriftlige redegjørelser sier de at Tyskland ved starten av året befant seg i en helt usedvanlig situasjon utløst av energikrisen som kom i kjølvannet av invasjon i Ukraina. Grunnloven åpner for at gjeldsbremsen kan slås av i tilfeller av nasjonal krise eller naturkatastrofe.
(©NTB)
