Etter at globale varmerekorder gjentatte ganger er slått, advarer Europas olivenbønder om én av effektene av en varmere klode: Oliventrærne slutter å bære frukt.
Klimaforskerne har det siste halvåret advart om konsekvensene av klimaendringene. Tidligere vær- og varmerekorder er slått med store marginer. Det ventes at 2023 blir det varmeste året som noen gang er registrert på verdensbasis.
Blant dem som merker klimaendringene helt konkret på kroppen, er Europas olivenbønder. Bøndene etterlyser vinteren.
– Vi har ikke lenger vinter, fastslår den greske bonden Zaharoula Vassilaki. Hun ser med et beundrende blikk på et enormt oliventre, trolig over to hundre år gammelt. Det har overlevd direkte lynnedslag, men sliter med å takle høye gjennomsnittstemperaturer.
– Klimaet har endret seg, og trærne tåler ikke disse store endringene. Vi har jo ikke lenger vinter, sier Vassilaki til nyhetsbyrået AFP.
I midten av november var temperaturen i Halkidiki-regionen i Polygyros i Nord-Hellas fortsatt over 15 grader.
– Klimaendringer er hovedutfordringen for olivenbøndene denne sesongen, fastslår Nikos Anoixas, styremedlem i den nasjonale organisasjonen for bordoliven, Doepel.
– På dette tidspunktet av året pleide temperaturen normalt å være 10 grader. Dette årets avlinger er allerede tapt, og vi frykter neste år blir likt. Jeg vil ikke engang tenke på hvilke konsekvenser det vil få, sier Anoixas.
Vangelis Evangelinos har dyrket oliven på familiens eiendom i Halkidiki i Thessalia-regionen i Nord-Hellas siden han var barn.
Den 62 år gamle bonden kan ikke huske lignende ugunstige værforhold og så dårlige avlinger noen gang.
– Vi har aldri hatt et år som dette, understreker Evangelinos.
I begynnelsen av september ble en firedel av årets landbruksproduksjon i Hellas utradert i storflommen som rammet Thessalia-regionen sør i landet. Flommen ble utløst av den voldsomme nedbøren under stormen Daniel.
– Vi opplever nå mer intens og kortvarig nedbør – det motsatte av det jorda trenger, nemlig jevn nedbør som tilfører jorda det den trenger, sier Evangelinos.
Greske produsenter opplyser at det uvanlig varme været har påvirket rundt seks millioner trær i den nordlige regionen.
– Trærne bærer nesten ikke frukt. I år er innhøstingen spesielt hardt rammet, men problemet med avlinger har vært økende de siste fem årene, forteller Vassilaki.
EUs olivenproduksjonsgiganter Italia og Spania har møtt lignende problemer.
Spania, verdens største produsent av olivenolje, hadde et svært vanskelig år i 2022. Tørken i år har forsterket problemet.
I Italia er årets olivenhøst redusert med anslagsvis 80 prosent, ifølge produsentene.
EU anslår at den globale olivenoljeproduksjonen faller med mer enn 26 prosent i 2022–2023 sammenlignet med 2021. I selve EU forventes produksjonen å falle med 39 prosent. De dårlige avlingene har ført til skyhøye priser på oliven.
Bøndene forklarer at det er veldig viktig for oliventrærne å hvile om vinteren.
– Trærne trenger mellom én til to måneder med godt, kaldt vær for å hvile, forklarer Vassilaki. Hvis de ikke får denne hvileperioden, klarer de ikke å bære noe særlig frukt.
Athanassios Molassiotis, agronom og leder for arboriculture-laboratoriet ved Aristotelio-universitetet i Thessaloniki, forteller at teamet hans registrerte en temperaturøkning på 2 grader i løpet av oktober, november og desember 2022 sammenlignet med året før.
– Dette påvirket oliventrærne, spesielt Halkidiki-varianten. Disse trærne må ha lave temperaturer om vinteren for å bære frukt, sier han.
– I år så vi at mange av trærne ikke blomstret i det hele tatt, dermed blir det heller ingen oliven å høste, forteller Molassiotis.
Halkidiki står for rundt halvparten av spiselige bordoliven produsert i Hellas.
Ifølge det regionale handelskammeret dyrker over 20.000 lokale produsenter 330.000 hektar med oliventrær i området. Det gir et gjennomsnitt på 120.000 til 150.000 tonn spiselige bordoliven i året.
Rundt 150 selskaper arbeider innen olivenforedling og markedsføring. Over 90 prosent av produktene som produseres, eksporteres til utlandet
I år har enkelte avlinger falt med over 90 prosent, noe som har ført til stor fortvilelse i alle ledd av sektoren.
– Jeg er redd forholdene bare blir verre i årene som kommer, sier Yiannis Koufidis, president for Handelskammeret i Halkidiki-området.
De økonomiske konsekvensene for bøndene har vært enorme. Tapet i Halkidiki-området alene har vært på 200 millioner euro.
I mange tilfeller så ikke bøndene vitsen med å høste det lille som var.
Ved den lokale enheten for olivenforedling, som også håndterer inntak fra hele landet, opplyses det at produksjonen er redusert med minst 60 prosent.
En studie av klimaendringer for Halkidiki-området tidligere viser at den lokale gjennomsnittstemperaturen ventes å øke med 1,5-2 grader i årene som kommer. Prognosen er et best case-scenario. I verste fall kan økningen bli på 3 grader.
Studien utført ved Aristoteles-universitetet spår også at det vil komme mindre nedbør.
Halkidiki-området er også et av Hellas’ viktigste reisemål. Det fører til ekstra press på områdets vannressurser, påpeker studieforfatter Christina Anagnostopoulou.
– Klimaendringene pågår. Vi må lære og forberede oss slik at vi kan redusere effektene av dem, understreker hun.
I Halkidiki pågår det forsøk på å få fram nye sorter med oliventrær som takler mildere vintre.
– Det er et veldig vanskelig prosjekt. Men vi kan ikke være passive, sier Koufidis.
(©NTB)
