Etter lang tids krangling har Norge og de to andre EØS-landene blitt enige med EU om størrelsen på EØS-midler og adgang for sjømat.
Ifølge avtalen som ble landet torsdag kveld, skal Norge, Island og Liechtenstein betale 3,27 milliarder euro i EØS-midler til de 15 fattigste EU-landene fram til 2028.
Det er nesten 470 millioner kroner mer enn i forrige sjuårsperiode, en økning på 16,7 prosent. Norge betaler brorparten, 97 prosent, av midlene.
EØS-forhandlingene har pågått helt siden juni i fjor, men sto lenge i stampe.
Først da forhandlingene ble løftet til øverste nivå, med et møte mellom utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og EUs sjefforhandler Maros Sefcvic for nesten to uker siden, ble det fart i sakene.
De to ble enige om å lande en avtale innen utgangen av november. Det rakk de akkurat.
– Forhandlingene har vært krevende. Men jeg er svært glad for at vi nå har blitt enige om en balansert pakke, sier Eide.
I praksis er Norge og EU enige om tre separate avtaler: Én avtale om EØS-midler sammen med Island og Liechtenstein, én om de norske EØS-midlene, og én om markedsadgang for norsk fisk.
Avtalene er separate, men forhandlingene har foregått parallelt.
NTB er kjent med at EU i utgangspunktet ønsket en kraftig økning i midlene, som de nå delvis ser ut til å ha fått gjennomslag for.
Norge mente på sin side at siden midlene skal brukes til utjevning mellom EU-landene, noe som har skjedd, så burde EØS-bidraget krympes.
Men Norge har på sin side fått tommel opp fra EU når det gjelder bedre adgang for norsk sjømat. Den nye avtalen innebærer blant annet tollfrie kvoter for viktige sjømatprodukter.
Også for Island lettes sjømatadgangen.
– EU er det viktigste markedet for norsk sjømat, og flere tollfrie kvoter gir økte eksportmuligheter for både fiskeri- og havbruksnæringen, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap).
Over en firedel av all sjømat i EU kommer fra Norge. Norske myndigheter har tidligere krevd at EU fjerner alle tollbarrierer for norsk sjømat.
– Vi vil ha fri markedsadgang for norsk sjømat i EU. Verken mer eller mindre, sa statssekretær Vidar Ulriksen (Ap) til NTB da han besøkte Brussel i høst.
Til nå har norske fiskeeksportører måttet forholde seg til over 500 tollkoder som varierer fra 0,9 til oppimot 25 prosent. Jo mer bearbeidet fisken er, jo høyere er tollsatsene.
Men nå kan det altså bli litt enklere for fiskeeksportørene.
Før avtalene kan tre i kraft må de godkjennes av Stortinget, de andre EØS/Efta-landene, og EUs 27 medlemsland. Målet er at avtalene kan tas i bruk i løpet av første halvår 2024.
