I kjølvannet av ekstreme hetebølger, flomkatastrofer og «vanvittige» temperaturrekorder samles verdens land til et nytt klimatoppmøte.
Denne gangen går ferden til Dubai i De forente arabiske emirater, hvor samtalene begynner neste uke.
For 28. gang skal FNs medlemsland forhandle om mulige løsninger på klimaproblemet. Fra Norge stiller både statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og klimaminister Andreas Bjelland Eriksen.
– Det er fortsatt mulig å begrense den globale oppvarmingen. Hver tidels grad teller, sier Karoline Andaur, som leder miljøorganisasjonen WWF i Norge.
Hun etterlyser tydelige politiske signaler om at ambisjonsnivået i klimainnsatsen må opp.
Landene samles i Dubai etter et halvår med stadig nye ekstreme værhendelser og temperaturrekorder.
– Ekstremvær er ikke lenger noe som ligger fram i tid, det er her og nå, sier Andreas Bjelland Eriksen til NTB.
Han kaller værhendelsene og temperaturrekordene et alvorlig bakteppe for toppmøtet COP28. Samtidig som utslipp må kuttes raskere, må fattige land få hjelp til å takle konsekvensene av klimaendringene, ifølge Eriksen.
Blant de viktigste forhandlingstemaene i Dubai framholder han det såkalte tap og skade-fondet. Dette skal sikre økonomiske overføringer til sårbare land som rammes av klimakatastrofer.
I tillegg nevner Eriksen den globale gjennomgangen av innsatsen for nå målene i klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015.
Både i Sør-Europa, USA, Kina og flere andre land var det voldsomme hetebølger i sommer. Hellas og Libya var blant landene som ble rammet av flomkatastrofer, og i Libya døde mange tusen mennesker da en demning brast etter rekordnedbør.
Oktober ble den femte måneden på rad med rekordhøy global gjennomsnittstemperatur. Flere av de gamle rekordene ble slått med svært store marginer.
– Det er rett og slett vanvittig, sa Carlo Buontempo, sjefen for EUs klimaovervåkingstjeneste, om tallene for september.
I tillegg til den menneskeskapte globale oppvarmingen antas det at værfenomenet El Niño har bidratt til temperaturhoppene det siste halvåret. Forskere undersøker om et undersjøisk vulkanutbrudd i Stillehavet, redusert partikkelforurensing eller andre faktorer også har spilt en rolle
– men dette er fortsatt usikkert.
Forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning tror forhandlerne i Dubai vil ha ekstremværet i bakhodet.
– Det forsterker alvoret i situasjonen, sier han til NTB.
I likhet med Eriksen mener Kallbekken at gjennomgangen av verdens klimainnsats blir et av de viktigste temaene i Dubai.
En FN-rapport i høst bekreftet
av verden ikke er i rute for å nå mål verken om utslippskutt, tilpasning til klimaendringer eller finansiering av klimatiltak i fattige land.
Tanken er at denne konklusjonen skal legge et grunnlag for en innskjerping av klimamålene til verdens land. I henhold til Parisavtalen skal målsettingene oppdateres i 2025.
– I Dubai kan det komme tydelige signaler som vil legge press på landene, sier Kallbekken.
Det såkalte tap og skade-fondet ble vedtatt opprettet på fjorårets klimatoppmøte i Egypt.
Men fortsatt er det uklart hvordan fondet vil fungere. Hvem som skal betale inn penger, og hvem som kan få støttemidler, skal diskuteres i Dubai.
I tillegg til de stadige varmerekordene er den spente geopolitiske situasjonen med på å danne bakteppet for toppmøtet.
Kriger pågår både i Ukraina og på Gazastripen, og mye av vestlige lands oppmerksomhet er rettet dit. Samtidig er forholdet konfliktfylt mellom Kina og USA, landene i verden med desidert størst utslipp av klimagasser.
Likevel har USA og Kina hatt egne klimasamtaler i forkant av Dubai-møtet og lovet å samarbeide tettere for å bremse den globale oppvarmingen.
Parallelt med høyere temperaturer og hyppigere værkatastrofer er mange land rammet av høy inflasjon og andre økonomiske utfordringer. I en del land bidrar denne situasjonen til skepsis til klimatiltak som kan påføre folk en større økonomisk belastning.
– I den verden vi lever i nå, hvor folk opplever mer utrygghet for økonomien sin, blir deler av klimapolitikken i mange land utfordret, sier Andreas Bjelland Eriksen.
Han er opptatt av at klimautslipp må kuttes på en måte som folk opplever som rettferdig.
I klimaforhandlingene støtter Norge forslag om å fase ut fossil energi uten fangst og lagring av CO2. Samtidig fortsetter leting etter mer olje på norsk sokkel.
Eriksen peker på at norsk oljeutvinning uansett ventes å falle kraftig de neste tiårene selv om letepolitikken holdes uendret.
(©NTB)
