Verdens utslipp av klimagasser ligger an til å falle 2 prosent innen 2030, ifølge FN. Fallet burde vært på 43 prosent hvis 1,5-gradersmålet skal nås.
En ny FN-rapport
om utslippsutviklingen ble presentert tirsdag. Her er nedgangen fram mot 2030 sett i forhold til utslippsnivået i 2019.
– Gapet mellom det som trengs, og det som gjøres, er mer urovekkende enn noen gang, sier FNs generalsekretær António Guterres.
Han har inntrykk av at klimaambisjonene til verdens ledere har stagnert det siste året – samtidig som uventede kraftige hopp i temperaturen på kloden har sjokkert
forskere.
I den nye rapporten undersøkes effekten av målene om utslippskutt som verdens land har meldt inn til FN i tråd med Parisavtalen. Samlet sett vil utslippsmålene innebære et utslippskutt på 2 prosent innen 2030.
Dette er veldig mye mindre enn det som trengs for å hindre at den globale oppvarmingen overstiger 1,5 grader. Da burde utslippene falt 43 prosent.
En tilsvarende gjennomgang ble gjort i fjor, og det har vært en liten bedring siden da, skriver nyhetsbyrået AFP. Blant landene som i mellomtiden har oppdatert sine mål om utslippskutt, er Mexico, Tyrkia og Norge.
Også De forente arabiske emirater, som om noen uker er vertskap for klimatoppmøtet Cop28, har skjerpet sine ambisjoner om utslippskutt.
Men selv om noen utslippsmål er skjerpet, monner det foreløpig lite i det store bildet.
– Samlet sett tar verdens regjeringer babyskritt for å unngå klimakrisen, sier Simon Stiell, som leder FNs klimakonvensjon (UNFCCC).
Guterres mener det ikke holder å bevege seg centimeter for centimeter og etterlyser i stedet en «supernova» av klimaambisjoner i alle land, byer og deler av samfunnet.
Klimatoppmøtet Cop28 holdes i Dubai og begynner 30. november. Et viktig tema her blir FNs omfattende prosess for å vurdere landenes mål om utslippskutt – på engelsk kalt «Global Stocktake».
Viktige målsettinger i Parisavtalen er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og helst under 1,5 grader.
Så langt har temperaturen på jorda steget omtrent 1,2 grader, noe som har bidratt til hyppigere og kraftigere hetebølger, tørkeperioder og uvær med store nedbørsmengder.
Den nye FN-rapporten tar utgangspunkt i de offisielle utslippsløftene til verdens land. Hvis ikke løftene holdes, blir de globale utslippene enda større.
Men det er også mulig at noen land vil bremse utslippene raskere enn de har lovet. Dette kan skje i utslippsgiganten Kina, ifølge finske eksperter.
Et av Kinas offisielle klimamål er at utslippene skal slutte å stige før 2030. I en ny rapport skriver
det finske forskningsinstituttet Crea at toppen kan bli nådd allerede i 2024.
En viktig årsak er Kinas massive satsing på energikilder med lave utslipp. Bare i år installerer Kina ny sol-, vind-, vann- og kjernekraft som ventes å produsere 423 terawattimer per år.
Dette er like mye som det samlede strømforbruket i Frankrike.
Samtidig bygges det fortsatt nye kullkraftverk i Kina. Utslippsutviklingen i årene framover er derfor usikker.
Mens Kina er landet i verden med størst klimautslipp, ligger USA på andre plass. Måler man samlede utslipp opp gjennom historien,
er USA nummer én.
I forrige uke holdt USA og Kina tosidige klimasamtaler over fire dager i California. Begge landene sa de var fornøyd med resultatet. Ifølge USAs klimautsending John Kerry ble de enige om flere saker som kan bidra til framgang på klimatoppmøtet i Dubai.
Innsatsen for å nå verdens klimamål blir også vurdert i en ny rapport
der blant andre organisasjonen World Resources Institute har deltatt.
Også denne rapporten bekrefter at verden ligger an til å bomme på 1,5-gradersmålet. Av 42 indikatorer som er undersøkt, er det bare én som er «i rute»: Salget av elbiler, som de siste årene har vokst svært raskt.
