Folk har for alvor begynt å merke de mange renteøkningene på økonomien. Husholdningene kutter i forbruket og ser mørkere på tida som kommer.
– Det har blitt en tøffere økonomisk hverdag enn folk så for seg da vi målte forventningene i august, og utsiktene til nok en renteheving i desember spiller nok også inn, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge.
Organisasjonens måling av folks syn på egen økonomi bekrefter at husholdningene har til hensikt å holde igjen på større innkjøp på grunn av økte kostnader på basisvarer og en høyere rente, slik vi også har sett tidligere i år. I Forventningsbarometerets 30-årige historie har indikatoren for større anskaffelser aldri vært så lav.
– Ved å holde igjen på forbruket kan man fortsatt ha kontroll på egen økonomi fremover. Det kan forklare hvorfor husholdningene nå har en nøytral tro på egen økonomi neste år. Det er den eneste indikatoren som ikke er negativ i denne målingen, sier Moen.
Stemningen er riktignok ikke like dårlig som for ett år siden, men optimismen de siste tre kvartalene er snudd, viser barometeret. Hovedindikatoren har ikke vært svakere siden første kvartal.
Det er husholdningenes vurdering av egen økonomi siste år, sammen med synet på større anskaffelser som trekker hovedindikatoren ned.
Bildet samsvarer godt med andre prognoser og analyser den siste tida: Etter hvert som renteøkningene slår inn i husholdningenes økonomi, vil forbruket delvis bli opprettholdt ved hjelp av oppsparte midler og etter hvert avta.
Etter 13 renteøkninger de siste drøyt to årene, er styringsrenta til Norges Bank nå på 4,25 prosent. Det tilsier boliglånsrenter oppunder 6 prosent. Analytikerne er enige om at renta dessuten skal opp enda en gang – i tråd med sentralbankens signaler – etter at inflasjonen i oktober kom inn noe høyere enn forrige måned.
Norske husholdninger bruker nå i gjennomsnitt 15 prosent av inntekten sin, etter skatt, på å betjene gjeld. Det er historisk høyt og fører til økt fare for at husholdningene ikke klarer å betjene gjelden si, ifølge Norges Bank.
Med en boliglånsrente på 5,7 prosent, viser bankens beregninger at 2 prosent av boligeierne ikke vi ha tilstrekkelige midler til å dekke de nødvendige utgiftene de støter på hver måned. Disse 2 prosent holder om lag 4 prosent av den samlede gjelden i husholdningene.
Sentralbankens analyser viser likevel at de aller fleste husholdninger greier å betjene gjelden i møte med økte kostnader, men flere må trolig redusere forbruket for å få det til. Mange husholdninger har dessuten oppsparte midler som de kan bruke av når det kniper.
– Norges Bank har en utfordrende oppgave med å kjøle ned økonomien uten å skape ubalanse. Store deler av norsk næringsliv går fortsatt godt, men det er ingen tvil om at bremsene er satt på i byggenæringen, noe som kan forplante seg i andre deler av næringslivet, sier Moen.
Han viser til at NHOs månedlige medlemsundersøkelser viser at selv om grunntonen også der er nokså pessimistisk, er det stor «strekk i laget». Mens Offshore Norge, Finans Norge og Sjømat Norge meldte i novemberundersøkelsen at situasjonen oppleves som best, opplever bedriftene i bygg og anlegg (BNL) og bilbransjen (NBF) den som svakest.
NHO venter at husholdningenes konsum skal kraftig ned og bidra til en betydelig demper på aktiviteten i norsk økonomi. Den direkte årsaken er at høyere priser og økte renter har truffet husholdningene og næringslivet og dempet etterspørselen.
Nedgangen i hovedindikatoren i forventningsbarometeret er bredt basert. Det er ingen særlige forskjeller på alder, kjønn, geografi og inntekt. Kun de med lavest utdanning har blitt litt mer optimistiske.
På spørsmål om hva husholdningene vil bruke penger på dersom økonomien blir bedre, så er det nå flere som ser behovet for å sette av ekstra penger til sparing. Men også flere enn ved forrige måling kunne tenke seg å reise, men også pusse opp hjemme.
(©NTB)
